Bryllup

Bryllupet Del 5: Brudekjolen

Her kommer historien bak brudekjolen, hvorfor jeg valgte akkurat denne, og hvordan jeg fant den.

Som den drømmeren jeg er, så har jeg drømt om bryllupet mitt hele livet, og da spesielt brudekjolen. I mange år drømte jeg om å bli kjoledesigner, og jeg tok faktisk tegning, form og farge første året på videregående, nettopp med det å bli kjoledesigner som formål.

Så da jeg ble forlovet, var brudekjolen noe av det første jeg tenkte på. Vi bestemte oss jo for å gifte oss veldig fort, kun 73 dager etter forlovelsen, så vi fikk veldig begrenset med både tid og budsjett. Hvordan jeg skulle klare å finne drømmekjolen på så kort tid, hadde jeg ingen anelse om. Men jeg visste akkurat hvordan den skulle se ut.
Jeg fant nemlig drømmekjolen i 2013, etter en del dagdrømming og googling: Pronovias Iman. Jeg hadde aldri planlagt å ha akkurat den kjolen, ettersom Pronovias er et vanvittig dyrt merke, og det å finne en 2013-modell mange år senere er tilnærmet umulig. Men noe som lignet, det måtte vel kunne gå an?

Jeg viste bildet i den første brudesalongen jeg kom til, og spurte om de hadde noe som lignet. Jeg forklarte at jeg ønsket en sateng kjole i A-form med blonde armer, om mulig. Den aller første kjolen de kom med til meg, var en full-brodert havfrue kjole. Jeg prøvde å si fra at jeg absolutt ikke ville ha hverken fullbrodert kjole, eller havfrue-form, men de insisterte på at jeg måtte prøve den på, for man vet ikke hva man vil ha før man har prøvd det på. Så dette ble altså den første brudekjolen jeg noensinne har prøvd:

Jeg hatet den 😛 Overhodet ikke min stil. Jeg prøvde å si igjen at jeg ønsket en A-formet kjole i ren sateng, uten noen form for broderier. De kom med denne:

Det var flere ting jeg mislikte sterkt med denne kjolen som jeg prøvde å forklare.

  1. Den var i tyll, jeg ville ha sateng
  2. Den hadde hjerteformet utringing, noe jeg ikke liker
  3. Den hadde brodert overdel med en markert linje hvor den gikk over i tyllkjørtet. Jeg ville ha en hel, ren satengkjole, hvor hele kjolen var i ett og samme stoff

Jeg trodde jeg forklarte dem veldig klart hva jeg ville ha, men de kom med denne:

  1. Enda mere tyll
  2. Enda mer hjerteformet utringning
  3. Enda mer markert skille mellom skjørt og overdel, denne med to helt forskjellige materialer (sateng overdel og tyllskjørt)

HVA var det de ikke skjønte?! Av en eller annen grunn kom de med akkurat det jeg IKKE ville ha, enda jeg prøvde å forklare veldig nøye hva jeg ville ha. De insisterte på at siden jeg ikke hadde prøvd kjole så kunne jeg ikke vite hva jeg ville ha, og måtte prøve forskjellige. På toppen av det hele prøvde de å presse siste kjolen på meg med at det var 40% avslag, men KUN I DAG.

Jeg var mildt sagt irritert, og ville gjerne dra derfra så fort som mulig. Men helt bomtur skulle det vise seg å ikke bli. Siden jeg ikke ville ha ermeløs kjole, prøvde jeg forskjellige blondetopper over kjolene, og den siste jeg prøvde falt jeg veldig for.

Det var noe med den… Den var jo akkurat som blondetoppen til Pronovias sin Iman-kjole, bare uten slepet! Jeg falt så veldig for den, og studerte den lenge. Om jeg bare nå kunne finne en ermeløs satengkjole med rett utrigning… da ville kjolen pluss denne toppen bli akkurat som drømmekjolen min!

Vi dro derfra uten å kjøpe noe, og to dager senere prøvde vi en annen brudesalong. Denne gangen skulle vi til en brudesalong i Lillestrøm, som viste seg å være nedlagt da vi kom dit. Men fest-kjole butikken på andre siden av gaten kunne anbefale Abelone Brudesalong på Frogner, så vi dro dit.
Hun som jobbet der lyttet mens jeg forklarte hva jeg ville ha, og tok ut en del kjoler som hun hang opp mens jeg forklarte. Så spurte hun hvilken jeg ville prøve først. Øynene mine falt på en av kjolene hun hadde plukket ut, som var i ren sateng, med rett utrigning, og jeg kjente en iling inni meg. DER var den! KJOLEN! Jeg bare visste at det var den, før jeg hadde fått den på meg. Selvfølgelig måtte jeg prøve den først.

Den satt som et skudd, og var akkurat slik jeg så for meg (dessverre glemte vi helt å ta bilde av den uten blonde topp over).

Vi kjøpte den på flekken, og ringte brudesalongen vi hadde vært i et par dager tidligere, for å legge av blondetoppen jeg likte så godt. Det var først da jeg plukket den opp, at jeg oppdaget at den var av samme merke som kjolen, Bianco Evento. Jeg ble enda mer overrasket da jeg googlet kjolen og fant ut at den på Bianco Evento sine egne nettsider var presentert med akkurat den blondetoppen på! Hva er oddsen for at jeg plukker en kjole og en topp som egentlig hører sammen fra to forskjellige butikker uten å vite hvilket merke de er?! Jeg ble bare enda sikrere på at dette virkelig var Kjolen med stor K.
Kjolen, som heter Liliya, finnes dessverre ikke på siden deres lenger, men jeg har heldigvis lagret bildene som var på siden. Blondetoppen finner du her.

Blondetoppen satt litt løsere på enn jeg likte, så dagen før jeg dro over Atlanteren for å gifte meg sydde jeg den fast i kjolen med håndsøm. Egentlig en ganske sprø ting å gjøre, men det ble jo så bra.

Å ta på kjolen på selve Dagen, med håret satt opp og sminken på plass var MAGISK. Kjolen var en av de tingene som var helt perfekt med bryllupsdagen, og det er nesten litt trist at jeg aldri skal bruke den igjen. Jeg synes det er den nydeligste kjolen i hele verden!

Jeg har kjolen enda, ettersom det sitter veldig langt inne å selge den. Men det er jo planen at den skal selges… Så om noen er interessert, er det bare å ta kontakt!

❤️

Photo credits: Gjermund Øystese, Arnfinn Mygland, Inger Mygland, Lauri Spencer

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *