<3Bryllup

Bryllupet Del 2: Vielsen

Vi giftet oss i Bethania Lutheran Church i Solvang, og vielsen ble holdt av min barndomspastor, Runar Wold, som vi fløy inn helt fra Norge. For oss var vielsen den aller viktigste delen av bryllupet vårt, det er jo her vi faktisk blir gift. Resten er bare fest og feiring, og det kan man gjøre når som helst og på hvilken som helst måte. Det var derfor veldig viktig for oss at den som viet oss kjente oss, og også hadde evne til å forrette vielsen på den måten vi ønsket. Pastor Runar viet min søster Madeleine da hun giftet seg med Nathan i 2010, og er fortsatt pastor i menigheten jeg vokste opp i i Skien. Det var derfor veldig spesielt for oss å ha han som pastor i bryllupet vårt i California, det betydde så enormt mye for oss at han kom hele den lange veien bare for å vie oss! Og FOR en vielse det ble!!! Så fantastisk og sterk og utrolig, den overgikk våre villeste drømmer. Vi er virkelig velsignet ❤️

Vielsen started med en prosesjon hvor pastor Runar ledet an, etterfulgt av mødrene, som tente to stearinlys på scenen. Deretter kom brudgommen, forloverne, og til slutt brudepiker og brudesvenner. Til prosesjonen spilte vi “Living for the first time” av Teddy Geiger (fra filmen “The Rocker”).

.

Selv gikk jeg ned kirkegulvet til en melodi som har betydd svært mye for meg i mange år. Min favoritt TV-serie nesten helt siden barndommen er Stargate SG1, og jeg pleide alltid å spille av hele rulleteksten på slutten fordi jeg elsket melodien. Jeg kunne høre på den om igjen og om igjen og om igjen. Det var derfor ikke noe spørsmål om hvilken melodi jeg skulle gå ned kirkegulvet til, det måtte bli endingsmelodien: Stargate SG1 End Title!

(Bildene i dette innlegget er tatt av forskjellige fotografer, derfor er det store forskjeller i kvalitet og farger)

.

Jeg ble fulgt ned kirkegulvet av min far, Arnfinn ❤️

Selve vielsen started med bønn før pastor Runar holdt en preken om ekteskapet og om historien til meg og Dustin. Den var utrolig sterk og vakker, og vi kunne virkelig føle Guds nærvær. Etter prekenen gav vi hverandre løftene, som vi hadde skrevet selv, og så leste forloverne våre opp noen Bibelvers.

Så kom det store øyeblikket da vi gav hverandre vårt “JA” ❤️ Eller rettere sagt, “I DO”, siden vielsen var på Engelsk. Selve øyeblikket vi giftet oss!

.

Etter å ha gitt hverandre vårt ja, ble vi erklært mann og kone, og forseglet etterskapet med et kyss ❤️ (Eller to, siden Dustin faktisk spurte presten om han kunne kysse meg en gang til 😅)

Etter det store øyeblikket utvekslet vi ringer på tradisjonelt vis, og så delte vi ut Forpliktelses-brev, en idé som er vår egen. Da vi ble forlovet snakket vi litt om den høye skilsmisseraten i verden i dag, og hva vi kan gjøre for å unngå skilsmisse i fremtiden. En idé var å skrive brev til oss selv som familien vår passer på for oss, slik at vi står til ansvar overfor dem også om å holde sammen. En skilsmisse berører jo ikke kun det to som er gift, men også familiene deres. Så Dustin skrev et brev til seg selv, som han gav til forloveren sin, og et brev til meg som han gav til min far. Jeg skrev et brev til meg selv som jeg gav til min forlover, og et brev til Dustin som jeg gav til Dustin’s far. Vi hadde skrevet disse brevene på forhånd på vakre brevpapir, rullet dem sammen, og forseglet dem med voks og stempel. De er påminnelser om hvorfor vi giftet oss, og valgte hverandre, og løftene vi gav. De skal passes på av dem de ble gitt i tilfelle Dustin og jeg en dag glemmer hvorfor vi valgte hverandre og truer med skilsmisse. Forhåpentligvis får vi aldri noen gang bruk for disse brevene (du kan se dem i forgrunnen på bilde nummer 6 herfra og oppover).

Etter at forpliktelsesbrevene var gitt, bad pastoren for oss og velsignet oss, og så tente vi enhetslyset. Enhetslyset er en amerikansk tradisjon, hvor mødrene til bruden og brudgommen i forkant av vielsen tenner et stearinlys hver som skal representere bruden og brudgommen. Under vielsen tar bruden og brudgommen disse lysene, og tenner et stort stearinlys sammen med dem. Det skal representere at to blir til en, at fra nå av går vi ikke på egne veier lenger, men på samme vei.

Etter tenning av enhetslyset hadde vi nattverd, en fin kristen tradisjon som for oss symboliserte å inkludere Jesus i ekteskapet vårt.

Etter nattverden sang min mormor og onkel “O Store Gud” sammen, en av mine favorittsanger. Dessverre har vi ingen bilder av dette.

Pastoren avsluttet vielsen med bønn og utlysning av velsignelsen over alle tilstede, og så presenterte han oss som Mr. & Mrs. Coupland ❤️
Vi gikk ut til Extreme Ways av Moby (hovedsangen fra Jason Bourne filmene)

I Norsk still stoppet vi rett foran inngangen til kirken og hilste på alle gjestene som kom ut etter oss. Det var så utrolig koselig å hilse personlig på alle som var tilstede, og fotografen vår knipset disse bildene i et ledig øyeblikk mens vi ventet på flere folk å hilse på:

Vi tok litt bilder med nærmeste familie umiddelbart utenfor kirken, før vi i brudefølget dro videre på fotoshoot, og resten dro til stedet hvor festen skulle være.

Nydelige Bethania Lutheran Church i Solvang.

Det ble en herlig vielse som overgikk enhver forventning. Vi er så utrolig takknemlige for alle som kom og gjorde dagen vår så fantastisk! ❤️

Photo Credits: Gjermund Øystese, Ken Brandmo, Arnfinn Mygland, Inger Mygland, Lauri Spencer

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *