Bryllup

DYI: Lag Ditt Eget Slør

Posted on

Om du ønsker et slør uten broderier, er det kjempeenkelt å lage det selv, og du kan spare veldig masse penger på det. Et katedralslør kan koste borti 2000-3000 kroner, kanskje enda mer med broderier. Jeg laget katedralsløret mitt selv, og det kom totalt på under 300 kr!!

Det er også helt utrolig enkelt, så jeg bare må dele hvordan man gjør det!

Du trenger:

  • 5-6 meter med tyll
    • Lengden avhenger av hvor langt du vil ha sløret, men det er lurt å ha litt ekstra lengde sånn for sikkerhetsskyld.
    • Pass på at du har riktig farge, det finnes både hvit og offwhite. De aller fleste brudekjoler er offwhite, så pass på at du ikke kjøper hvitt tyll til en offwhite kjole.
    • Det finnes også tyll i forskjellig grovhet. Du vil antagelig ha det så fint som mulig til brudeslør
  • En kam til å sy sløret fast i
    • Jeg fant kam til 18 kr på Vita
  • Sytråd i samme farge som tyllet
  • En god stoffsaks
  • Symaskin

.

Jeg fant tyllet mitt hos Stoff & Stil. Jeg kan dessverre ikke huske helt hva jeg betalte per meter men det ble i hvert fall under 200 kroner tilsammen. Tyllet jeg holder på bildet over her er det jeg brukte. Jeg fikk også råd om å bruke en god stoffsaks, da en vanlig, litt sløv saks kan rive i tyllet og skape stygge ender som rakner.

Slik gjør du:

Start med å klippe av kantene på sløret i den bredden du vil ha det. Jeg lot det være ca 160 cm bredt. Pass på at det blir så rett som mulig. Jeg gjorde dette på stuegulvet, og la tunge bøker på sløret for å holde det så rett som mulig, så brukte jeg linjene i parketten til hjelp når jeg klipte 😅

.

Bruk deretter en symaskin til å sy to parallelle linjer med tråd tvers over sløret i den ene enden. Gjør det med god avstand fra kanten, og la de to linjene være ca 1 cm fra hverandre. La det henge løst minst en meter tråd på begge sidene. Klipp av stoff ca 1 cm fra den ytteste linjen, og dra deretter i trådene som henger på sidene for å frynse stoffet sammen. Stram så godt du kan, dette er den mest tidkrevende delen. Det virker veldig enkelt, men tar overraskende lang tid.

.

Bruk deretter god gammeldags håndsøm til å feste sløret på kammen. Det er i grunn veldig enkelt og man trenger ikke være så pirkete bare man får festet det godt. Men pass på hvilken vei du syr, kammen skal følge hodefasongen, så du vil ha stoffkanten inn mot hodet så den ikke synes når du har på sløret.

.

Til slutt skal du klippe lengen på sløret og lage en fin bue. Dette er litt vanskelig avhengig av hvor nøye du er. Med et så langt slør så synes ikke kantene særlig godt, så du trenger ikke være ekstremt nøye. Ha på deg skoene du skal ha på bryllupsdagen slik at du får riktig høyde, og bre sløret ut bak deg slik at du ser hvilken lengde du vil ha. Du kan gjerne få noen til å hjelpe deg med dette, men jeg klarte dette selv, selv om det var litt utfordrende.

.

Slør ferdig sydd, klart til å klippes!

Et voila! I grunn veldig enkelt, det eneste som gjør det vanskelig er hvor nøye du er. Husk at sløret foldes når du har det på, og det synes ikke om linjene ikke er heeeeelt rette.

Masse lykke til!

.

Photo Credits: Gjermund Øystese, Inger Mygland

<3

Bryllupet Del 6: Tilbehøret

Posted on

“Something old, something new, something borrowed, something blue – and a sixpence in her shoe”.

De aller fleste har vel hørt denne reglen nå, og det er jo veldig vanlig nå for tiden at bruder prøver å oppfylle den. Jeg måtte jo såklart prøve det jeg og!

Something old:

Strømpebånd! Som den drømmeren jeg er, kjøpte jeg dette allerede i 2012, i en Vintage-butikk i Richmond, Virginia. Jeg hadde både ett blått og et hvitt, men siden jeg endte opp med blå sko brukte jeg bare det hvite strømpebåndet.

Something new:

Øredobbene. Disse fant jeg på AliExpress via en forhandler lokalisert i Kina som heter Mecresh (denne forhandleren går jeg god for, alt jeg bestilte fra dem var akkurat som på bildene). Jeg bestilte en hel haug øredobber derfra og prøvde meg frem til hvilke som passet best med brudekjolen. Er så utrolig fornøyd med dem, de er så nydelige, og i mye bedre kvalitet enn man skulle tro med tanke på prisen.
Nå har jeg forresten veldig mange glitrende øredobber som ikke passer til noen ting 🙈

Something borrowed:

Armbånd. Akkurat denne med “noe lånt” synes jeg er veldig fin. Tradisjonelt skulle man låne noe, helst fra et familiemedlem som hadde vært lykkelig gift i mange år, for å få noe av denne “lykken” med seg inn i sitt eget ekteskap. Ikke at jeg tror på slike lykke-ting, men jeg synes likevel det var veldig koselig å låne et armbånd av mamma 💕

Dessverre glemte jeg helt å ta bilde av det før jeg gav det tilbake, men klarte heldigvis å finne et bilde som viser armbåndet i noen grad:

Something blue:

Min store stolthet: skoene! De absolutt fineste i hele verden!!!! Jeg hadde i utgangspunktet et bilde i hodet mitt av hvordan skoene skulle se ut. De skulle være hvite i blonder med åpen tå. Men i min søken etter brudekjoler på nettet (før vi dro i brudesalong), dukket det hele tiden opp en reklame for noen mørkeblå sko som så helt fortryllende ut. Jeg tenkte at jeg kunne jo ikke ha blå sko, men klarte ikke få skoene ut av hodet. De var jo SÅ nydelige!!! Etter å ha googlet brud + blå sko, bestemte jeg meg for å gå for de blå skoene likevel, og jeg har ikke angret ett sekund. De er fra Pink by Paradox of London. Jeg bestilte de direkte fra Paradox, men de selges dessverre ikke der lenger. Men du kan finne de på Amazon blant annet.

Annet tilbehør

Slør:

Som tilbehør til kjolen min er nok det aller mest iøynefallende sløret. Jeg ville ha stort katedralslør med slep etter kjolen, og helst uten broderier Det var ikke sånn kjempegøy å finne ut hvor vanvittig dyrt slør er (2000-3000 kroner?!!!). Jeg tenkte derfor å spørre kusinen min Debora, som hadde et slikt slør i hennes bryllup om det var mulig å låne sløret hennes. Hun svarte at hun hadde laget sløret sitt selv og at det var kjempeenkelt. Jeg hadde ikke en gang tenkt at det var mulig, så jeg ble veldig satt ut, men inspirert til å lage sløret mitt selv,. Det viste seg å være akkurat like enkelt som hun sa, og kostet meg totalt godt under 300kr(!). Jeg kommer til å lage et eget innlegg om hvordan man lager sitt eget slør, for det er jo helt latterlig å bruke 3000kr på noe du kan lage selv til under 10% av prisen, i hvert fall når det er så enkelt!

Hårspenne:

Da jeg kjøpte brudekjolen, fikk jeg prøve en del slør og en hårspenne. Jeg falt veldig for hårspennen og endte med å kjøpe den. Den løftet virkelig hele antrekket som en liten “krone” på verket! Fra Abelone Brudesalong.

Veske:

Jeg ville i utangspunktet ha en hvit veske i ren sateng, uten noen form for broderier eller detaljer. Pink by Paradox London har en som passet perfekt, men den var dessverre altfor dyr, så jeg endte opp med å bestille en som jeg fant veldig billig på Amazon:

Oppi vesken hadde jeg et kit fra Pinch Provisions. Dette kittet ble en livredder da jeg fikk leppestift på kjolen under photoshooten, og aura til migrene som bare paracet kunne forhindre. Kan virkelig anbefale å ha et slikt “MiniMergency” kit!!!

Jeg har alle delene til tilbehøret enda, men vurderer å selge, så bare ta kontakt om du er interessert.

💗

Bryllup

Bryllupet Del 5: Brudekjolen

Posted on

Her kommer historien bak brudekjolen, hvorfor jeg valgte akkurat denne, og hvordan jeg fant den.

Som den drømmeren jeg er, så har jeg drømt om bryllupet mitt hele livet, og da spesielt brudekjolen. I mange år drømte jeg om å bli kjoledesigner, og jeg tok faktisk tegning, form og farge første året på videregående, nettopp med det å bli kjoledesigner som formål.

Så da jeg ble forlovet, var brudekjolen noe av det første jeg tenkte på. Vi bestemte oss jo for å gifte oss veldig fort, kun 73 dager etter forlovelsen, så vi fikk veldig begrenset med både tid og budsjett. Hvordan jeg skulle klare å finne drømmekjolen på så kort tid, hadde jeg ingen anelse om. Men jeg visste akkurat hvordan den skulle se ut.
Jeg fant nemlig drømmekjolen i 2013, etter en del dagdrømming og googling: Pronovias Iman. Jeg hadde aldri planlagt å ha akkurat den kjolen, ettersom Pronovias er et vanvittig dyrt merke, og det å finne en 2013-modell mange år senere er tilnærmet umulig. Men noe som lignet, det måtte vel kunne gå an?

Jeg viste bildet i den første brudesalongen jeg kom til, og spurte om de hadde noe som lignet. Jeg forklarte at jeg ønsket en sateng kjole i A-form med blonde armer, om mulig. Den aller første kjolen de kom med til meg, var en full-brodert havfrue kjole. Jeg prøvde å si fra at jeg absolutt ikke ville ha hverken fullbrodert kjole, eller havfrue-form, men de insisterte på at jeg måtte prøve den på, for man vet ikke hva man vil ha før man har prøvd det på. Så dette ble altså den første brudekjolen jeg noensinne har prøvd:

Jeg hatet den 😛 Overhodet ikke min stil. Jeg prøvde å si igjen at jeg ønsket en A-formet kjole i ren sateng, uten noen form for broderier. De kom med denne:

Det var flere ting jeg mislikte sterkt med denne kjolen som jeg prøvde å forklare.

  1. Den var i tyll, jeg ville ha sateng
  2. Den hadde hjerteformet utringing, noe jeg ikke liker
  3. Den hadde brodert overdel med en markert linje hvor den gikk over i tyllkjørtet. Jeg ville ha en hel, ren satengkjole, hvor hele kjolen var i ett og samme stoff

Jeg trodde jeg forklarte dem veldig klart hva jeg ville ha, men de kom med denne:

  1. Enda mere tyll
  2. Enda mer hjerteformet utringning
  3. Enda mer markert skille mellom skjørt og overdel, denne med to helt forskjellige materialer (sateng overdel og tyllskjørt)

HVA var det de ikke skjønte?! Av en eller annen grunn kom de med akkurat det jeg IKKE ville ha, enda jeg prøvde å forklare veldig nøye hva jeg ville ha. De insisterte på at siden jeg ikke hadde prøvd kjole så kunne jeg ikke vite hva jeg ville ha, og måtte prøve forskjellige. På toppen av det hele prøvde de å presse siste kjolen på meg med at det var 40% avslag, men KUN I DAG.

Jeg var mildt sagt irritert, og ville gjerne dra derfra så fort som mulig. Men helt bomtur skulle det vise seg å ikke bli. Siden jeg ikke ville ha ermeløs kjole, prøvde jeg forskjellige blondetopper over kjolene, og den siste jeg prøvde falt jeg veldig for.

Det var noe med den… Den var jo akkurat som blondetoppen til Pronovias sin Iman-kjole, bare uten slepet! Jeg falt så veldig for den, og studerte den lenge. Om jeg bare nå kunne finne en ermeløs satengkjole med rett utrigning… da ville kjolen pluss denne toppen bli akkurat som drømmekjolen min!

Vi dro derfra uten å kjøpe noe, og to dager senere prøvde vi en annen brudesalong. Denne gangen skulle vi til en brudesalong i Lillestrøm, som viste seg å være nedlagt da vi kom dit. Men fest-kjole butikken på andre siden av gaten kunne anbefale Abelone Brudesalong på Frogner, så vi dro dit.
Hun som jobbet der lyttet mens jeg forklarte hva jeg ville ha, og tok ut en del kjoler som hun hang opp mens jeg forklarte. Så spurte hun hvilken jeg ville prøve først. Øynene mine falt på en av kjolene hun hadde plukket ut, som var i ren sateng, med rett utrigning, og jeg kjente en iling inni meg. DER var den! KJOLEN! Jeg bare visste at det var den, før jeg hadde fått den på meg. Selvfølgelig måtte jeg prøve den først.

Den satt som et skudd, og var akkurat slik jeg så for meg (dessverre glemte vi helt å ta bilde av den uten blonde topp over).

Vi kjøpte den på flekken, og ringte brudesalongen vi hadde vært i et par dager tidligere, for å legge av blondetoppen jeg likte så godt. Det var først da jeg plukket den opp, at jeg oppdaget at den var av samme merke som kjolen, Bianco Evento. Jeg ble enda mer overrasket da jeg googlet kjolen og fant ut at den på Bianco Evento sine egne nettsider var presentert med akkurat den blondetoppen på! Hva er oddsen for at jeg plukker en kjole og en topp som egentlig hører sammen fra to forskjellige butikker uten å vite hvilket merke de er?! Jeg ble bare enda sikrere på at dette virkelig var Kjolen med stor K.
Kjolen, som heter Liliya, finnes dessverre ikke på siden deres lenger, men jeg har heldigvis lagret bildene som var på siden. Blondetoppen finner du her.

Blondetoppen satt litt løsere på enn jeg likte, så dagen før jeg dro over Atlanteren for å gifte meg sydde jeg den fast i kjolen med håndsøm. Egentlig en ganske sprø ting å gjøre, men det ble jo så bra.

Å ta på kjolen på selve Dagen, med håret satt opp og sminken på plass var MAGISK. Kjolen var en av de tingene som var helt perfekt med bryllupsdagen, og det er nesten litt trist at jeg aldri skal bruke den igjen. Jeg synes det er den nydeligste kjolen i hele verden!

Jeg har kjolen enda, ettersom det sitter veldig langt inne å selge den. Men det er jo planen at den skal selges… Så om noen er interessert, er det bare å ta kontakt!

❤️

Photo credits: Gjermund Øystese, Arnfinn Mygland, Inger Mygland, Lauri Spencer

<3

Bryllupet Del 4: Festen

Posted on

Vi arrangerte selve bryllupsfesten på et museum; Santa Ynez Valley Historical Museum & Parks-Janeway Carriage House. De tilbød et aldeles nydelig lokale, fylt med gamle hestevogner, flere bygninger med museumsgjenstander gjestene kunne gå rundt og betrakte, og et stort uteområde med fontener og lyslenker.

Vi serverte ost, kjeks og vin til gjestene mens de ventet på middagen og vi i brudefølget var ute på photoshoot. Selve middagen bestod av pizza-buffet, et valg ikke alle i familiene våre var like begeistret for. Det er visst en utbredt ting at bryllupsmiddagen skal være veldig fancy og helst tre-retters. De fleste lokalene vi så på krevde at vi brukte deres catering-service, som bestod mest av fancy mat hverken jeg eller Dustin liker. Jeg klagde til Dustin “hvorfor kan vi ikke ha det beste vi vet på den beste dagen i vårt liv?”. Han kunne heller ikke se hvorfor ikke, så da bestemte vi oss for å gjøre det på vår måte. Det er jo tross alt vårt bryllup! Pizza er det absolutt aller beste vi begge vet, så naturlig nok måtte vi jo ha det på den største dagen i vårt liv. Saken var derfor avgjort da vi fant dette museumet, det eneste lokalet som lot oss velge hvor vi bestilte maten fra selv. Vi hadde pizza buffet (og litt salat ved siden av bare for å gjøre mamma glad 😂)

Mamma: Dere må jo ha litt salat ved siden av?
Meg: Ja ok.
Mamma: Også litt sånne små tapasretter.
Meg: Hm, kanskje, men kan ikke love noe.
Mamma: Også kan vi kalle det Tapas.
Meg: Nei, mamma, det skal være pizzabuffet, og hete Pizzabuffet.

Vi kunne på forhånd velge om vi ville ha bordene satt opp ute eller inne. Vi valgte å ha dem ute fordi det var utrolig vakkert ute, men tenkte ikke på at det kunne bli veldig kaldt selv om det hadde vært oppe i 37 grader (!) på dagtid. Ettersom vielsen ble nesten en time forsinket ble det for kaldt til å sitte ute før vi var ferdig med talene, så vi måtte flytte inn så snart alle var ferdige å spise. Der hadde vi satt opp bord med masse spill på, slik at folk kunne spille spill (vi er veldig glade i spill selv). Vi hadde også satt opp et sjokoladebord, fylt med skåler med alle mine favoritt sjokolader. Dessverre tok ikke fotografen vår bilder av hverken ost-og-kjeks bordet, pizza-buffeten eller sjokolade bordet, så vi har ingen bilder av dette 😞

Vi satte også opp kakebord inne. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha en spesiell bryllupskake, men heller mange forskjellige. Dustin sin favoritt er ostekake, så vi hadde planlagt å sette kaketoppen vår på en av de mange ostekakene. Men så overrasket mamma og pappa oss med å bestille en nydelig sjokoladekake, og det er jo midt i blinken for meg som er verdens største sjokoholiker!

Nå i ettertid når jeg ser tilbake på bryllupsfesten blir jeg litt lei meg. Den ble ikke slik jeg hadde planlagt. En ting er bord-dekorasjonene, de hadde jeg jobbet veldig mye med på forhånd. Jeg elsker å pynte bord til fest og liker å legge mye arbeid ned i å lage bordkort og serviett-dekorasjoner selv, det har jeg gjort veldig mange ganger til mine søskens konfirmasjoner og andre fester. Så mitt eget bryllup skulle jo bli det aller største. Dessverre så ble serviettdekorasjonene bortkastet da vi brukte dårlige, billige servietter som ikke stod så godt, og ikke taklet den lette brisen utendørs. Billig plastduk og plasttallerkener ødela også det nydelige bryllupsbordet jeg hadde sett for meg og planlagt. Jeg har derfor ingen bilder av bord oppsetningen, men det kommer et eget innlegg om hvordan jeg laget bord-dekorasjonene og hvordan det var meningen at det skulle se ut.

En annen ting som skjedde var at det ikke ble servert vin til ost-og kjeks bordet. Vinen ble heller ikke satt opp på et eget vinbord slik jeg hadde planlagt, men de som serverte gikk rundt og serverte folk vin. Det likte jeg ikke, for da får man jo ikke se utvalget av viner og velge selv, jeg hadde lagt ned litt tid å kjøpe flere forskjellige viner, og vi hadde ikke to like.
Sjokoladebordet ble satt opp feil, jeg hadde kjøpt spesielle boller til de forskjellige typer sjokolade, blant annet sylindere til Ferrerro Rocher kulene og en stor bolle til Twisten. De hadde putta Twisten i sylinderne, noe som er idiotisk da man ikke får tak i de forskjellige bitene som ligger under biter man kanskje ikke vil ha.
Dansegulvet jeg hadde planlagt med blinkende lys ble tatt ned før festen begynte (av hvem, og hvorfor????), og bordet med kort hvor folk kunne skrive hilsen før de gikk som stod ved utgangen ble flyttet inn ved gavebordet slik at gjestene ikke så det, og vi fikk nesten ingen hilsener…

Men det som gjorde meg aller trist, er at mange gjester dro veldig tidlig. I USA varer bryllupsfestene mye kortere enn i Norge, vanligvis kun ett par timer, så det at vår varte til 23:00 var nok veldig uvant for de amerikanske gjenstene. Mange dro allerede i 21-tiden rett etter at vi hadde kuttet kaken, noe jeg syntes var kjempekjipt. Man skal jo ikke dra før bruden?!
Vi hadde jo også planlagt en stor lek som inkluderte alle gjestene som vi ikke fikk gjort fordi de dro. Vi delte ut bryllupsbrosjyrer i kirka, og hver brosjyre hadde et stort kort fra en kortstokk. I løpet av bryllupsfesten skulle vi arrangere en lek hvor folk med samme farge eller tall skulle gjøre forskjellige ting, noe som ville blitt hysterisk gøy. Men dette ble det dessverre aldri noe av.

Og vi er misfornøyd med fotografen vår. Noen av bildene han tok var fine, men bildene han ikke tok gjør veldig vondt for oss. I vielsen tok han ikke bilder da mødrene våre tente stearinlys, og han tok bare bilder av brudefølgets entre bakfra av en eller annen grunn. På festen mangler det masse bilder av bordene, pynten og maten. Jeg har noen få bilder, men det er masse som mangler.

Noen av de tingene jeg er misfornøyd med er kanskje bare småting, men dette var ting jeg hadde lagt ned mye arbeid i, planlagt og kjøpt inn til, til tross for begrenset budsjett. Det gjorde derfor veldig vondt å se det arbeidet jeg hadde lagt ned bli helt bortkastet. Jeg ser i ettertid at grunnen til at så mye gikk galt er fordi jeg ikke skrev ned hvordan jeg ville at alt skulle være. Det var jo andre som styrte festen da jeg var bruden, og de hadde ikke fått tilstrekkelig informasjon om hvordan jeg hadde planlagt alt. Så det er jo min egen feil, og jeg vet at det at vi planla festen på bare 70 dager gjør at man ikke kan forvente så mye. Men det gjør jo vondt likevel, det er jo bryllupet mitt vi snakker om. Dagen jeg har drømt om hele livet mitt!

Jeg prøver å fokusere på de tingene som gikk bra, som at det kom så mange fra min side hele veien til California på så kort varsel for å feire dagen med oss ❤️ At min barndoms pastor tok seg bryet å komme den lange veien bare for å vie oss, og leverte tidenes vielse med en vanvittig sterk og vindunderlig preken! ❤️ At kjolen min, håret, sminken og tilbehøret ble helt PERFEKT og overgikk forventningene mine ❤️ At jeg hadde verdens beste folover og brudepiker ❤️ At jeg endte opp med Dustin, den herligste mannen i verden. Jeg er jo verdens heldigste ❤️

<3

Bryllupet Del 2: Vielsen

Posted on

Vi giftet oss i Bethania Lutheran Church i Solvang, og vielsen ble holdt av min barndomspastor, Runar Wold, som vi fløy inn helt fra Norge. For oss var vielsen den aller viktigste delen av bryllupet vårt, det er jo her vi faktisk blir gift. Resten er bare fest og feiring, og det kan man gjøre når som helst og på hvilken som helst måte. Det var derfor veldig viktig for oss at den som viet oss kjente oss, og også hadde evne til å forrette vielsen på den måten vi ønsket. Pastor Runar viet min søster Madeleine da hun giftet seg med Nathan i 2010, og er fortsatt pastor i menigheten jeg vokste opp i i Skien. Det var derfor veldig spesielt for oss å ha han som pastor i bryllupet vårt i California, det betydde så enormt mye for oss at han kom hele den lange veien bare for å vie oss! Og FOR en vielse det ble!!! Så fantastisk og sterk og utrolig, den overgikk våre villeste drømmer. Vi er virkelig velsignet ❤️

Vielsen started med en prosesjon hvor pastor Runar ledet an, etterfulgt av mødrene, som tente to stearinlys på scenen. Deretter kom brudgommen, forloverne, og til slutt brudepiker og brudesvenner. Til prosesjonen spilte vi “Living for the first time” av Teddy Geiger (fra filmen “The Rocker”).

.

Selv gikk jeg ned kirkegulvet til en melodi som har betydd svært mye for meg i mange år. Min favoritt TV-serie nesten helt siden barndommen er Stargate SG1, og jeg pleide alltid å spille av hele rulleteksten på slutten fordi jeg elsket melodien. Jeg kunne høre på den om igjen og om igjen og om igjen. Det var derfor ikke noe spørsmål om hvilken melodi jeg skulle gå ned kirkegulvet til, det måtte bli endingsmelodien: Stargate SG1 End Title!

(Bildene i dette innlegget er tatt av forskjellige fotografer, derfor er det store forskjeller i kvalitet og farger)

.

Jeg ble fulgt ned kirkegulvet av min far, Arnfinn ❤️

Selve vielsen started med bønn før pastor Runar holdt en preken om ekteskapet og om historien til meg og Dustin. Den var utrolig sterk og vakker, og vi kunne virkelig føle Guds nærvær. Etter prekenen gav vi hverandre løftene, som vi hadde skrevet selv, og så leste forloverne våre opp noen Bibelvers.

Så kom det store øyeblikket da vi gav hverandre vårt “JA” ❤️ Eller rettere sagt, “I DO”, siden vielsen var på Engelsk. Selve øyeblikket vi giftet oss!

.

Etter å ha gitt hverandre vårt ja, ble vi erklært mann og kone, og forseglet etterskapet med et kyss ❤️ (Eller to, siden Dustin faktisk spurte presten om han kunne kysse meg en gang til 😅)

Etter det store øyeblikket utvekslet vi ringer på tradisjonelt vis, og så delte vi ut Forpliktelses-brev, en idé som er vår egen. Da vi ble forlovet snakket vi litt om den høye skilsmisseraten i verden i dag, og hva vi kan gjøre for å unngå skilsmisse i fremtiden. En idé var å skrive brev til oss selv som familien vår passer på for oss, slik at vi står til ansvar overfor dem også om å holde sammen. En skilsmisse berører jo ikke kun det to som er gift, men også familiene deres. Så Dustin skrev et brev til seg selv, som han gav til forloveren sin, og et brev til meg som han gav til min far. Jeg skrev et brev til meg selv som jeg gav til min forlover, og et brev til Dustin som jeg gav til Dustin’s far. Vi hadde skrevet disse brevene på forhånd på vakre brevpapir, rullet dem sammen, og forseglet dem med voks og stempel. De er påminnelser om hvorfor vi giftet oss, og valgte hverandre, og løftene vi gav. De skal passes på av dem de ble gitt i tilfelle Dustin og jeg en dag glemmer hvorfor vi valgte hverandre og truer med skilsmisse. Forhåpentligvis får vi aldri noen gang bruk for disse brevene (du kan se dem i forgrunnen på bilde nummer 6 herfra og oppover).

Etter at forpliktelsesbrevene var gitt, bad pastoren for oss og velsignet oss, og så tente vi enhetslyset. Enhetslyset er en amerikansk tradisjon, hvor mødrene til bruden og brudgommen i forkant av vielsen tenner et stearinlys hver som skal representere bruden og brudgommen. Under vielsen tar bruden og brudgommen disse lysene, og tenner et stort stearinlys sammen med dem. Det skal representere at to blir til en, at fra nå av går vi ikke på egne veier lenger, men på samme vei.

Etter tenning av enhetslyset hadde vi nattverd, en fin kristen tradisjon som for oss symboliserte å inkludere Jesus i ekteskapet vårt.

Etter nattverden sang min mormor og onkel “O Store Gud” sammen, en av mine favorittsanger. Dessverre har vi ingen bilder av dette.

Pastoren avsluttet vielsen med bønn og utlysning av velsignelsen over alle tilstede, og så presenterte han oss som Mr. & Mrs. Coupland ❤️
Vi gikk ut til Extreme Ways av Moby (hovedsangen fra Jason Bourne filmene)

I Norsk still stoppet vi rett foran inngangen til kirken og hilste på alle gjestene som kom ut etter oss. Det var så utrolig koselig å hilse personlig på alle som var tilstede, og fotografen vår knipset disse bildene i et ledig øyeblikk mens vi ventet på flere folk å hilse på:

Vi tok litt bilder med nærmeste familie umiddelbart utenfor kirken, før vi i brudefølget dro videre på fotoshoot, og resten dro til stedet hvor festen skulle være.

Nydelige Bethania Lutheran Church i Solvang.

Det ble en herlig vielse som overgikk enhver forventning. Vi er så utrolig takknemlige for alle som kom og gjorde dagen vår så fantastisk! ❤️

Photo Credits: Gjermund Øystese, Ken Brandmo, Arnfinn Mygland, Inger Mygland, Lauri Spencer

<3

Bryllupet Del 1: Styling

Posted on

Dustin og jeg giftet oss fredag 27 oktober 2017 i Solvang, California. Solvang er en utrolig sjarmerende, dansk by som ligger en halvtime fra Dustin’s hjemby Lompoc. Natten før bryllupet sov jeg og søsteren min, Madeleine, som også var min forlover, på hotell sammen, akkurat slik vi gjorde natten før hennes bryllup i 2010. Vi booket en suite på Chumash Casino Resort, og den overgikk virkelig all forventning. Rommet viste seg å være helt perfekt for styling av brud og brudepiker, og var så luksuriøst og deilig og romslig. Det hadde faktisk hele TO sminkesteder (med speil og lys), og stort gulvlangt speil på begge sider av døra inn til badet.

Jeg trodde ikke jeg kom til å klare å sove noe særlig natten til bryllupet mitt, siden jeg var så spent. Men jeg sovnet utrolig nok klokka 23 og sov som en stein helt til klokka 6. Da følte jeg meg helt uthvilt, det var en fantastisk følelse! Jeg startet dagen med en løpetur etterfulgt av et langt, deilig bad i boblebadekaret i suiten vår. Da jeg var ferdig hadde Madeleine bestilt frokost opp på rommet som vi spiste på balkongen, med mimosa som jeg faktisk aldri hadde smakt før.

Ca klokka 10 kom frisøren og make-up artisten som jeg hadde booket fra Blush & Bangs. De kom enkelt og greit til hotellrommet vårt, og hadde med seg alt de trengte for å ordne hår og sminke til alle sammen. De var så utrolig flinke!

Min søster Madeleine var forlover, mens min kusine Anne Mette, bestevenninne Marianne, og to av Dustin’s beste venninner, Sonja og Amanda, var brudepiker. Mamma var også med for å få hår og sminke ordnet av de profesjonelle stylistene. Det var veldig koselig å tilbringe denne spesielle morgenen sammen med de kvinnene i livet mitt som betyr mest for meg ❤️

Vi ble dessverre nesten en time forsinket fordi stylistene ventet litt for lenge med å gjøre meg ferdig, noe som var veldig kjipt og forsinket hele bryllupsdagen vår. Men hotellet var gull og lot oss få ha rommet en time lenger helt gratis, til tross for at vi allerede hadde fått forsinket utsjekk gratis pga vielsen var på ettermiddagen. For et hotell, og for en service! Jeg kan virkelig anbefale Chumash, i hvert fall om man skal gifte seg 💕

Da vi var ferdige og jeg så meg selv i speilet, fikk jeg helt sjokk. Jeg har aldri noen gang følt meg vakrere, og måtte felle noen tårer fordi jeg ble så rørt. Alt ble så mye mer virkelig når hele brudestasen var komplett og det var så rart å se seg selv så utrolig nydelig. Men det er vel slik det skal være når man er brud? Det er jo den dagen i livet man skal være på sitt vakreste 😍
Alt ble akkurat slik jeg alltid har drømt om og forestilt meg, både kjolen, sløret, sminken og håret. Jeg følte meg helt fantastisk!!

Etterpå måtte vi vente utenfor hotellet på at de skulle komme med bilen vår, jeg følte meg nesten som Askepott med alle blikkene jeg fikk 🤩
Det var så utrolig koselig at mine tre aller beste venninner kom! Madeleine kom fra Michigan, Marianne fra Bergen, og Anne Mette fra Sverige. Det at alle kom så langveis fra for å feire den største dagen i mitt liv med meg betyr så enormt mye at jeg ikke kan sette ord på det ❤️

Fortsettelse følger, neste post om bryllupet handler om vielsen.

Photo credits: Gjermund Øystese, Arnfinn Mygland

<3

Frieriet

Posted on

For English, click here.

14 August 2017 var en nydelig dag med varmt vær og skyfri himmel, akkurat slik som alle andre dager i California. I løpet av det 3-4 uker lange besøket hos kjæresten min Dustin i hjembyen hans, Lompoc, pleide vi å dra ut og spille frisbee veldig ofte. Han trente meg i å kaste riktig, og det syntes jeg var utrolig gøy. Vi kombinerte det også med å besøke alle de mange parkene i Lompoc, vi dro vanligvis til en ny park hver gang vi skulle spille.

Derfor var ingenting unormalt denne mandagen da jeg spurte Dustin om vi kunne dra og spille frisbee igjen. Han var med på det, men spurte om Jake kunne være med. Jake er bestevennen hans, som egentlig bodde i Arizona på den tiden, men var hjemme i Lompoc et par dager. Det var jo klart han kunne være med! Jeg tenkte det ville bli enda gøyere å spille frisbee om vi var flere. Vi kjørte til en ny park jeg ikke hadde vært i, og alt virket helt normalt, til tross for at parken vi parkerte i hadde ganske masse trær. Jeg reagerte ikke på det, for jeg tenkte at parken nok var større enn jeg kunne se, og det var sikkert mer åpent bak trærne.

Ken Adam Park i Lompoc, CA.

Det som derimot var litt rart, var Dustin’s oppførsel.
“Skal vi øve på å kaste frisbee rundt trær i dag?” fleipet jeg. Han svarte helt alvorlig at neida, det var et åpent område forbi alle trærne. Det er ikke måten han vanligvis reagerer på når jeg fleiper, ettersom han har utrolig god sans for humor, så jeg syntes det var litt rart, men tenkte ikke noe særlig over det. Da vi steg ut av bilen, tok Dustin med seg en skulderveske han vanligvis bruker på jobb. Det var jo også litt rart, men jeg tenkte at kanskje Jake trengte noe Dustin hadde med til han? Vi begynte å gå, og jeg så at det ble mer åpent langs stien vi gikk på.

Det var en fyr i oransje refleksvest lenger frem, og da vi kom nærmere oppdaget jeg til min overraskelse at det var Mitch, en av vennene til Dustin. Jeg visste jo ikke hva Mitch drev med så jeg tenkte “Åja, han er skogvokter eller noe”. Men da vi kom bort til han, så oppførte hverken han eller Dustin seg som om de kjente hverandre.
“Beklager, dere kan ikke gå videre, det har vært en flystyrt”, sa han akkurat i det jeg skulle til å hilse.
“Flystyrt?!!!” Utbrøt jeg, litt mer opprømt enn man burde være av en slik nyhet…
“Åh, men det er ikke noe problem”, svarte Dustin, og dro opp et ID-kort fra veska. “For jeg er faktisk flyhavari-etterforsker, og kjæresten min her studerer flysikkerhet, så vi hjelper mer enn gjerne til.”
Jeg ble veldig forvirret først, for jeg trodde jo det virkelig var en flystyrt helt til Dustin sa han var flyhavari-etterforsker (jeg er verdens mest naive). Jeg skjønte at her var noe på gang, og jeg visste ikke helt om jeg skulle spille med eller le eller bare forholde meg passiv.
Mitch tok oss med lengre ned stien, og vi kom til et åpent landskap, hvor et område var omringet av gule sikkerhetsbånd, og jeg kunne se et lite, gult flyvrak innenfor sperringene.

Inne på det avsperrede området stod Jake, også han i oransje vest, og utenfor sperringene stod Amanda, kjæresten til Mitch. Hun hadde ikke vest på seg, og vi fikk vite at Jake ledet etterforskningen, mens Amanda var et vitne. Dustin tok over etterforskningen og avhørte Amanda, som kunne fortelle at flyet hadde krasjet i en busk, og det hadde drysset masse glitrende hjerter ut bak det.
Så gav Dustin meg blokk og en penn og bad meg skrive ned alt jeg så av beviser/ledetråder, mens han gikk rundt og tok bilder av åstedet. Jeg var sikker på at her hadde de fabrikkert en flystyrt fra virkeligheten, så jeg ble veldig fokusert på å finne årsaken og sjekket alt veldig nøye.

Etter en stund kom Dustin bort til meg og spurte om jeg hadde en konklusjon om hva årsaken til styrten kunne være. Jeg svarte at jeg kunne ikke komme med noen konklusjoner før vi hadde sjekket den svarte boksen.
“Ja, hvor kan den være, tro?” sa Dustin og klødde seg i hodet. “Hvor langt fra vraket tror du den har landet?”
Vi begynte å lete på hver vår side av busken flyet lå i, og etter en stund utbrøt Dustin at han hadde funnet noe som jeg måtte komme og se. Jeg gikk rundt busken, og fant ham på kne med en svart boks i hånda.

Han åpnet den og åpenbarte den vakreste ringen jeg noen gang har sett, mens han spurte om jeg ville gifte meg med han ❤️ Jeg ble helt satt ut og ropte JA!!!! mens jeg gråt og holdt hendene foran ansiktet, men så spurte han om jeg ville gifte meg med han en gang til, og da skjønte jeg at alt hadde bare skjedd i hodet mitt mens jeg i virkeligheten stod helt fryst uten å bevege meg eller si et ord. Jeg klarte såvidt å si ja før jeg kastet meg rundt halsen hans, og vi klemte hverandre lenge før Dustin tredde på ringen og kysset meg. Det var et helt magisk øyeblikk, og jeg hadde ikke merket at alt ble filmet og fotografert i det hele tatt.

Jeg er fortsatt veldig sjokkert over det fantastiske frieriet. At han arrangerte en flystyrt for meg og gjemte ringen i den svarte boksen. Det kunne ikke vært gjort bedre, og jeg hadde aldri forventet noe slikt i det hele tatt! Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste! Og for noen fantastiske venner han har, som hjalp til med alt!

Dustin har veldig sans for humor og detaljer, så her er noen flere detaljer fra flyvraket:

Som pilot hadde han brukt en action figur av Starlord/Peter Quill fra Guardians of the Galaxy, og puttet en “mobiltelefon” i hånda hans som det stod noe på. Da vi undersøkte vraket dro han opp et forstørrelsesglass for å se hva det stod på telefonen, og jeg hold på å le meg ihjel når jeg så klistremerket på forstørrelseglasset. Ifølge ham var årsaken til styrten at piloten sendte en sms hvor han fridde til kjæresten sin mens han fløy et fly med et banner bakpå hvor det stod “vil du gifte deg med meg?”.

Ringen Dustin fridde med er laget i hvitt gull med en stor diamant omringet av 11 små diamanter og 2 safirer på hver side:

Denne ringen brukte jeg som forlovelsesring til vi giftet oss, og etter det har jeg brukt den som giftering 💙

Photo Credits: Jacob Spencer, Amanda Imano

<3

Bryllupsdag og Cruise til Kiel

Posted on

I går var det ett år siden min aller største drøm gikk i oppfyllelse: Jeg giftet meg med mannen jeg har drømt om hele livet ❤️

Det var en helt magisk dag som overgikk all forventning, og jeg kommer til å lage en større post med masse bilder av bryllupet vårt senere.

For å feire det første året vårt som mann og kone dro vi på et to-døgns cruise til Kiel med Color Line, noe som var veldig stort for Dustin. Han hadde aldri har vært på cruise før, og i tillegg har Tyskland på en måte vært en del av oppveksten hans. Besteforeldrene hans bodde nemlig der i mange år da han var liten, og hadde stadig med ting til han derfra. Så det å endelig få se landet med egne øyne var utrolig gøy for han, selv om det bare ble for noen få timer, og været var elendig.

Vi startet turen med en VIP lunsj på Oceanic som ligger i akterenden av skipet. Den hadde vi booket til klokka 13, slik at vi skulle få tidlig ombordstigning. Akkurat det å få gå ombord tidlig var veldig viktig for meg på grunn av smertene i ryggen og bekkenet. Jeg var bekymret for at turen skulle bli ødelagt før den hadde begynt om vi måtte stå i kø for å komme inn. Kø slapp vi heldigvis, men det var ikke så veldig mye tidligere vi fikk slippe ombord… Normal ombordsstigning startet klokka 13.15, vi fikk gå ombord klokka 13. Da var ikke lugaren vår klar enda, så vi måtte ta med kofferten på restauranten, noe som var ganske kjipt. Så kan ikke si det var så veldig vits i med den tidlige bookingen… Men maten var i hvert fall god og vi angret egentlig ikke, det var fint å sitte der mens vi la fra kai. Dustin spiste hamburger (han er jo Amerikansk, he he), og jeg hadde et kalvesmørbrød. De hadde heldigvis glutenfritt brød som var veldig godt (jeg har cøliaki og kan ikke spise gluten).

Vi tok ikke så masse bilder på turen fordi vi ville fokusere på kvalitetstid sammen, derfor har jeg ikke så mye å vise. Vi koste oss med god mat og gode opplevelser. Det var spesielt deilig å flyte rundt i den “late elven” i Aqualand, og sitte litt i boblebadet (jeg turte ikke sitte for lenge siden man ikke må bli overopphetet som gravid). Aqualand ombord er bittelite og mest for barn, er knapt noe basseng, men det visste vi på forhånd. Vi var mest interessert i å flyte rundt i elven som går rundt og rundt, det gjorde underverker for ryggen min som jeg sliter sånn med. Da vi satt i boblebadet ble det plutselig en fantastisk solnedgang utenfor som traff oss akkurat der vi satt. Det var så magisk og vakkert 🤩

Showet på kvelden var også fantastisk bra, og vi koste oss med god middag på den italienske restauranten som heldigvis har glutenfri pizza. Hvis du tar turen med color line må du prøve kaken som heter Magic Dream på Oriental Café, den var heeeeelt magisk, og jeg kommer til å drømme om den lenge!! 🌟

I Kiel ble det ikke så mye shopping som jeg hadde planlagt, for med en gang vi kom oss til kjøpesenteret begynte ryggen min å verke noe forferdelig. Så det ble med litt babyklær, de aller første klærne vi har kjøpt til babyen vår  (viser i morra), og julekalendere. Vi ønsket oss sånne store julekalendere med konfekt i stedet for små melkesjokolader som de man får i Norge, og på Karstadt hadde de et enormt utvalg. Der ble det “en del” penger på sjokolade i tillegg…. Med det enorme sjokoladesuget mitt, og det fantastiske utvalget i Tyskland. De har jo så masse sjokolade der med pistasjkrem/fylling, som er en av mine store svakheter. 😍


Da vi fikk lyst på kaffe, havnet vi på noe som vi trodde var en kafé, men som viste seg å være en is-restaurant! Der kom de til bordet og tok bestillinger, og hadde en gigantisk is-meny. Jeg har aldri vært borti noe lignende, men på ungdomsskolen pleide jeg å fantasere masse om å starte en ordentlig is-kafé en dag, ganske lignende denne restauranten. Den heter Giovanni L. og ligger på Sophienhof kjøpesenter. Dustin bestilte Affogato, som er iskrem man heller espresso over, mens jeg hadde en skikkelig is-glass servering som het “Nuss” og bestod av omtrent bare nøtter, den var fantastisk. Jeg må tilbake dit!!!

På båten på vei tilbake hadde jeg bestilt gravidmassasje på spa-anlegget, og det er en av de beste investeringene jeg har gjort. Det var helt fantastisk, og massasøren klarte å kna vekk absolutt alt av smerte i ryggen og føttene! Jeg følte meg som et nytt menneske etterpå. Babyen likte det tydeligvis også, for den var utrolig aktiv under massasjen, mye mye mer enn jeg har opplevd før, vi snakker enorme bevegelser som var kjempesynlige, hehe. Lille skjønne ❤️

Det ble en god middag på kvelden, med biff og rødvin (alkoholfri, såklart), for å feire bryllupsdagen vår skikkelig. Jeg fikk noen nydelige øredobber i ett-årsgave av Dustin, små hjerter i roségull som ser akkurat ut som hjertene i roségull som er på innsiden av gifteringen min 😍

Det ble en virkelig verdig feiring av vår aller første bryllupsdag, den første av mange! Jeg kan nesten ikke fatte hvor heldig jeg er, at jeg fant en mann som Dustin. At vi hadde et drømmebryllup for ett år siden, og får treffe vårt aller første barn om bare 11 uker. Jeg er virkelig velsignet!

I morgen er jeg 29 uker på vei, da kommer neste graviditetsoppdatering!

– Benedicte