Barsel

Daniel’s første besøk

Posted on

I dag tok jeg med meg Daniel ut alene for første gang. Vi tok en tur til mamma og pappa (mormor og morfar til Daniel) i Drammen, det var kjempekoselig. Litt skummelt å kjøre alene med baby, men det gikk veldig fint.

⬇️ Min kjære mamma med sitt aller første barnebarn 💕 Romperen han har på seg er det første babyplagget jeg strikket mens jeg var gravid. Det er ubeskrivelig magisk å se den på han 🤩

.

Hunden deres, Tindra, fikk hilse på Daniel for første gang, og hun var kjempeforvirret. Satt bare og stirret og stirret og stirret på Daniel hele tiden 😂

.

Jeg klarer fortsatt ikke fatte at jeg er mamma. Tenk å være så velsignet! ❤️

Barsel

Daniel 2 uker gammel

Posted on

Tenk at det har gått to uker allerede!
To uker med verdens skjønneste lille gutt ❤️ Han bare smelter hjertene våre mer og mer for hver dag som går 😍

.

I natt tok Dustin seg av Daniel og lot meg sove så lenge som mulig. Da jeg stod opp fant jeg dem slik:

.

Altså, hjertet mitt! Jeg smelter! 😍😍😍

Jeg er virkelig verdens heldigste som ikke bare har den aller nydeligste, skjønneste lille gutten, men også den snilleste, godeste mannen som tar seg av både meg og Daniel ❤️

Like father, like son

❤️

Barsel

Første tur ut med Daniel

Posted on

I går dro vi ut av huset med Daniel for første gang. Det ble også første gang vi brukte vognen, stor stas!!

Vi valgte IKEA som bare er 5 minutters kjøring unna, hvor vi kunne spise middag, ta en kopp kaffe, og bare gå litt rundt. Vi la med vilje turen dit veldig sent på kvelden, nærmere stengetid, for vi ville unngå å møte på mest mulig folk. Daniel var jo bare 11 dager gammel, så vi ville ikke eksponere han for store menneskemengder allerede.

.

Det ble stor suksess! Daniel sov som en stein fra det øyeblikket vi la han i vognen. Han våknet kun for å spise akkurat da vi var ferdige med å spise selv, men sovnet igjen med engang han var tilbake i vognen. Lille, skjønne ❤️

.

Jeg orket ikke tanken på å kjempe med amming offentlig, og hadde heller ikke tid til 1,5-2 timer med amming, så det var veldig greit å kunne ta med en flaske melk jeg hadde pumpet på forhånd. Fikk så masse spørsmål etter at jeg la ut det siste bildet her av Dustin som mater Daniel på Instagram, om hvorfor jeg ikke ammer?
Det har folk virkelig ingenting med, synes jeg. Jeg vil heller fokusere på det positive; når Daniel får flaske, så kan Dustin også mate han, og knytte det båndet som vanligvis er forbeholdt mor og barn. For meg er det magisk å se ❤️

Amming

Amming

Posted on

Når man nettopp har fått barn, er det en ting nesten alle spør om omtrent hele tiden:
“Skal du amme?”
“Hvordan går ammingen?”
“Tar han brystet?”

Jeg er av natur en veldig åpen person som hadde sett for meg at det ikke ville være noe problem å dele slike private ting. Men nå som jeg er midt i det, synes jeg det er litt underlig at dette er så “greit” å spørre om. Akkurat som om hele verden har noe med hvordan jeg mater mitt barn? Amming er jo ekstremt privat og intimt, og i mine øyne har ingen andre noe med det.

Ikke misforstå meg, jeg blir ikke irritert når folk spør. Jeg er ikke sint eller frustrert. Jeg synes bare det er så underlig.

Du skjønner, når folk spør meg hvordan ammingen går, så får jeg veldig vondt. For det folk ikke vet, er at ammingen ikke går. Og da gjør det veldig vondt å bli minnet på det hver gang folk spør. Derfor synes jeg det er underlig at folk har så lav terskel for å spørre. Burde ikke dette være fryktelig privat? Like privat som “spiser du frokost?”, “spiser du middag i sofaen eller ved spisebordet?”, “får du til å bruke gaffel når du spiser, eller må du spise skje?”. Jeg mener, det er jo ikke akkurat støtende å bli spurt slike ting, men det er jo heller ikke noe man går rundt og spør. Hva har man med det, liksom?

Jeg er optimist av natur og hadde sett for meg at ammingen ville gå helt strålende. Jeg var overhodet ikke forberedt på at den lille babyen min ikke ville klare å ta tak. At det skulle gjøre så vondt. At det skulle ta så lang tid. At det skulle fremkalle slik frykt og engstelse.

Denne første uken hjemme har vært ekstremt tung, fylt med masse følelser og tårer. Daniel sliter veldig med å få tak, og når han først får tak, gjør det så vondt at jeg hyler. Jeg har måttet bruke brystskjold, men det gjør veldig vondt likevel. I tillegg varer ammingen alt for lenge, mellom 1,5 – 3 timer. Det går jo ikke an? Men om jeg slutter tidligere, så skriker han. Jeg vet ikke om det er han som er umettelig, eller om han har så dårlig sugetak at han ikke får nok melk. Jeg har i hvert fall måttet pumpe omtrent siden dagen etter vi kom hjem, og skifter nå mellom å pumpe og amme hver tredje time. Da vet jeg i hvert fall at han får nok melk, og jeg får noen pauser fra ammingen. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg går rundt og gruer meg til å amme, det skal jo ikke være sånn? Jeg hadde jo gledet meg til dette 😭

Det sliter sånn på, å ha det så vondt, å kjenne på følelsen av å ikke få det til. Å gå rundt og frykte neste amming. Å høre om “alle andre” som koser seg med ammingen. Jeg skjønner ikke hva som er galt. Jeg har fått så masse hjelp, både på barsel, og hjemmebesøk, og jeg har fått masse tilbakemeldinger om at jeg gjør alt riktig, og at jeg er flink. Så hvorfor går det ikke??
Send hjelp 😟

.

Så, ja… når folk spør om ammingen, så svir det. Jeg skulle ønske det var en ting man ikke spurte om. Jeg skulle heller ønske folk spurte “hvordan har du det?” eller “hvordan går det med deg?”. Det hadde hjulpet så uendelig mye mer om folk hadde vist mer interesse for hvordan man har det enn hva man får til.

Heldigvis ser ikke Daniel ut til å lide på noen måte. Han sover godt, spiser godt, og skriker nesten ingenting (bare når vi skifter bleie eller drar klær over hodet hans, det hater han).
❤️

Barsel

Barsel og Hjemreise

Posted on

Vi hadde noen så utrolig fine dager på barsel 💗

ABC har et helt nydelig barselhotell, og man kan være der i opp til to døgn. Det er gratis for kvinnen som har født, mens eventuell partner må betale per natt. Det er faktisk ikke lov med besøk der, kun besteforeldre og søsken til barnet som er født har lov til å komme på besøk. Akkurat dette syntes jeg var veldig fint, for jeg er av typen som ikke hadde orket besøk av mange på en gang. Når folk ikke har lov å besøke er det jo mye enklere å avvise dem uten at noen blir fornærmet ☺️

Som nevnt i fødselshistorien min, så var vi på fødestuen i 6-7 timer etter fødsel fordi barselrommet vårt ikke var ledig. Det syntes jeg bare var helt herlig, det var deilig å slippe å flytte på seg med en gang, og heller kunne sove noen timer først. Fødestuen så slik ut:

.

Da jeg fødte Daniel lå jeg på tvers av sengen, med benene over kanten slik at jordmor hadde god plass til å ta i mot Daniel. Etter at Daniel var ute, stod jeg bare raskt opp i noen sekunder for å få på en bleietruse, så la jeg meg rett ned igjen på rene laken som jordmor hadde skiftet i en fei, men denne gangen på langs i sengen. Der fikk jeg ligge uforstyrret i 2 timer, med Daniel på brystet og Dustin ved siden av meg 💕

Det var så deilig å få disse to timene helt for oss selv. Vi fikk nyte det lille mirakelet vårt, ta inn all følelsene, og bearbeide alle inntrykkene. Vi tok litt bilder, og først nå fikk vi sendt meldinger til nærmeste familie for å fortelle den store nyheten:
“Vi har fått en sønn!”.
De mest magiske ordene jeg noen gang har sagt ❤️

.

Rundt 12.30 kom jordmødrene tilbake for å veie og måle Daniel, mens jeg fikk hjelp til å gå på toalettet, og dusje vekk blod og gørr. Tilbake på rommet fikk Dustin veiledning i hvordan han skulle ta på bleie og svøpe Daniel, og så fikk vi legge oss ned i sengen igjen, som enda en gang hadde fått på rene laken. Barselrommet vårt var ikke ledig enda, så vi fikk være på fødestuen hele 4 timer til. Jeg fikk hjelp til å amme Daniel litt, og så sovnet vi, alle tre. Det var magisk med litt søvn etter en intens natt og morgen, og selv om det bare ble noen timer med søvn, sov vi veldig godt.

.

Da klokken var 17 fikk vi endelig komme på barselrommet vårt. Det var mye mindre enn fødestuen. ABC har tre fødestuer, og de er STORE, slik at den fødende har god plass til å gå rundt omkring, det hjelper veldig under fødselen. På barsel trenger/klarer man jo ikke å bevege så mye på seg, så da trenger man ikke så mye plass.
Barselrommet vårt var så utrolig fint, altfor fint til å være sykehus! Det var mer som et hotell, og bygget vi var i heter jo faktisk “pasienthotell”. Det hadde en stor dobbeltseng, nydelig tapet og gulv, to lenestoler, store vinduer med utsikt, og eget bad med god plass til å dusje og stelle babyen.

.

Så fort vi kom på barselrommet fikk jeg tatt meg en etterlengtet dusj mens Dustin tok seg av Daniel. Jeg ble sjekket regelmessig av jordmor Anette, som er et av de koseligste menneskene jeg har truffet, og fikk god hjelp med ammingen, som var mye mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg.
Ellers slappet Dustin og jeg godt av. Daniel sov veldig mye det første døgnet, så vi fikk god tid til å kose oss med all snacksen jeg hadde tatt med til fødselen, og Netflix på macen.

.

Siden Daniel er vår førstefødte og ikke har noen søsken, og Dustins foreldre bor i USA, så var det kun mine foreldre som hadde lov til å besøke oss. De kom dagen etter, på lørdag ettermiddag, og vi møtte dem nede i restauranten hvor vi spiste middag sammen, før de ble med på rommet en liten tur. Daniel er deres første barnebarn, og det å se mamma og pappa sine ansikter når de holdt ham for første gang var en ubeskrivelig opplevelse. Jeg har aldri sett så sterk stolthet, glede og kjærlighet i noens øyne før ❤️

.

Vi ble ekstra lenge på barsel (2,5 døgn) fordi vi slet med ammingen, og jordmødrene var ikke så komfortable med å sende oss av gårde på egenhånd så veldig fort. Vi ble dermed værende hele søndag også, og dro hjem først i 20-tiden på kvelden. Jeg syntes det var så skummelt å skulle dra derfra og plutselig bli overlatt til oss selv med en liten, nyfødt baby. På barsel var jo jordmødrene tilgjengelig hele tiden for hjelp og spørsmål, og det var en stor trygghet å ha. Dustin på sin side ville nok helst dratt hjem samme dagen Daniel ble født, han er optimist av natur og tenkte at dette klarer vi fint.

Det var stas å ta på Daniel hentesettet, og heldigvis passet han det fint (bare bittelittegrann for stort). Det var en av tingene jeg var redd for når jeg gikk så langt på overtid, at babyen ville bli så stor at hentesettet ikke ville passe. Det er mamma som har strikket det ❤️

.

Klare for hjemreise!!

Gjett hvor vi stoppet på vei hjem, da? Deli De Luca såklart 😁

Da vi kom hjem på søndag kveld, tok vi litt bilder som vi brukte til å annonsere ankomsten til Daniel Leon offisielt på Instagram og Facebook. Du kan se bildene vi tok her.
Det var så magisk,- å komme hjem med en bitteliten baby, og endelig legge ham i babynestet mellom oss i sengen ❤️

<3

Vårt lille mirakel

Posted on

Det å bli foreldre er bare helt ufattelig.
Vi bruker all vår tid på å prøve å forstå hvor heldige vi er, på å skjønne hvordan akkurat vi kunne få den mest perfekte lille gutten i verden 💕

.

Han er virkelig det nydeligste i hele verden, og de følelsene jeg kjenner på nå tror jeg best kan beskrives som en “besettelse”. Jeg får jo ikke nok! Og jeg klarer ikke tenke på annet enn han. Og alt som er i meg er konstant opptatt av om han har det bra, jeg må sjekke om han puster hvert 10 sekund, og klarer ikke å bli enig med meg selv om han er for kald eller varm. Jeg får knapt sove om natten fordi jeg har helt angst for å “forlate” han, jeg må liksom være tilstede og bevisst konstant 🙈

Det hjelper litt at vi har han mellom oss i sengen. Der sover han trygt og godt i nestet sitt, og jeg kan se på han til jeg sovner, og sjekke om han puster i samme øyeblikk jeg våkner. Ikke at jeg får sove noe særlig da, det er jo helt UMULIG å ta øynene fra denne skjønnheten! ❤️

.

Det er akkurat som om jeg først nå forstår hva kjærlighet egentlig er. Og hvem jeg egentlig er. Nå som jeg er mor er hele verden ny. På en måte er det skremmende, men samtidig er det så ufattelig fantastisk. Fremtiden min har blitt ny, plutselig er den full av eventyr. Hans første ord, hans første skritt, hans første skoledag, forelskelse, bryllup, barn +++.
Wow!
Plutselig har jeg et helt liv foran meg.
Det bare kan ikke beskrives med ord!!! ❤️

.

Daniel Leon 4 dager gammel ❤️