Graviditet

Fødebagen

Posted on

I forrige uke ble jeg endelig ferdig med å pakke fødebagen, den har egentlig vært nesten ferdig kjempelenge. Men nå fikk jeg endelig summet meg til å lage et innlegg om den, så har kommer fødebagen min:

Den blir delt i to; en stor bag til meg, og en stelleveske til babyen. I tillegg har Dustin pakket en ryggsekk til seg selv, men denne har jeg ikke tatt bilde av. All snacks og drikke er i den, siden det ikke ble plass i bagen min 😅 Men det blir jo mest sannsynlig han som roter rundt etter snacks og drikke for å gi til meg under fødselen, så da passer det jo egentlig fint at det er i hans bag. En del av snacksen spiste jeg opp etter bildene ble tatt (gravid-cravings), så vi måtte kjøpe inn nytt, og da fylte jeg like gjerne på med en del protein,- og energibarer. I tillegg har jeg kjøpt et enormt lager av drikke. Man blir jo veldig tørst under fødselen, og mange klarer ikke spise, så da er det greit å kunne få i seg næring og energi via drikke.

.

Klær i min bag:

  • Fødekjole
  • Morgenkåpe
  • Bikinioverdel
  • Havaianas
  • Pysjamas
  • Tøfler
  • Vid kosebukse med løst liv
  • Stor, lang cardigan
  • 2x ammetopper
  • 2x singletter
  • 3x amme-BH
  • 3x store bomullsboksere
  • 4x par sokker
  • Tykke hjemmestrikkede ullsokker
  • Hjemreiseantrekk
    • Grønn kjole + svart strømpebukse

.

Toalettsaker:

  • Sminke
  • Tannbørste
  • Tannkrem
  • Nattbind
  • Ammeinnlegg (engangs)
  • Ammeskjold
  • Ammesalve
  • Håndkrem (avhengig!)
  • Lypsyl (avhengig!)
  • Deodorant
  • Shampoo
  • Balsam
  • Dusjsåpe
  • Håndsåpe
  • Mykt toalettpapir
  • Hårbørste
  • Hårstrikker
  • Notatbok
  • Bibel
  • Penn
  • Kortstokk

Snacks og drikke (i ryggsekken til Dustin):

  • Salte kjeks fra Schär
  • Havrekjeks fra Semper
  • Hvite sjokoladekjeks fra Semper
  • Proteinbarer fra Atkins
  • Muslibarer fra NatureValley
  • Nøttebarer
  • Melkesjokolade med smil
  • Toppris
  • Vitaminvann
  • Powerrade
  • 2x Fruktbrus
  • 4x Smoothie fra Bendit
  • Litago sjokolademelk
  • Lovehearts

.

Klær i babybag:

  • 3x bodyer med korte ermer
  • 2x bodyer med lange ermer
  • 2x strømpebukser
  • 2x bukser
  • 2x luer
  • 3x par sokker
  • 2x par votter
  • Hentesett
  • 2x gulpekluter
  • Svøpeteppe
  • Babyteppe
  • Babyflaske
  • Bleier
  • Våtservietter
  • Tørre engangskluter
  • Babyolje
  • Smokk

.

Ting som vi tar med på farten når fødselen er i gang:

  • Macbook
  • Lader til Macbook
  • Lader til mobiltelefonene våre
  • Lader og batterier til Cochlea-implantatet mitt
  • Vannflaske til begge to

Hva synes du om fødebagen min? Er det noe jeg mangler? Jeg tar veldig gjerne i mot tips!

❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 38 uker

Posted on

Godt nytt år!
Det at vi har kommet til den siste dagen i året gjør meg glad! Selv om det er noen timer igjen av året, så tror jeg nesten vi kan si med sikkerhet at det blir en 2019-baby. Hurra!

Å sovne på sofaen av utmattelse begynner å bli en daglig ting for oss nå…

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: Fortsatt ukjent.

Hvor langt på vei: 38 uker. 94% av svangerskapet er fullført, og jeg har bare 17 dager igjen!!! Snart snart snart! 💕

Babyen er så stor som: En liten vannmelon 🍉 Ca 50 cm lang og 3,2kg.

Ukens må ha: Sjokolademelk.

Liv i magen: La meg bare si det slik: den her babyen blir den neste Bruce Lee.

Plager: Når man tror det ikke kan bli tyngre å gå gravid, så blir det det. Vondt i ryggen, vondt i hofta, vondt i bekkenet, hovne bein, halsbrann, utmattelse. Men alt det er jo helt vanlig, så det er ingenting å bekymre seg for. Bare slitsomt. Vi er begge vanvittig utmattet.

Hvordan sover jeg om natten: Nei.

Fødselsforventninger: Gleder meg mer til fødselen enn jeg noen gang har gledet meg til noe. Går rundt og dagdrømmer om øyeblikket øynene mine møter øynene til den lille skatten jeg har båret inne i meg så lenge. Åhhh, kom snart, min lille dyrebare! 💝

Humør: Stort sett veldig bra, men sliten og frustrert til tider. Er så tungt å ikke komme seg rundt noe særlig.

Vektøkning: 17kg. Hva skjer? Opp 2kg på en uke, hjelp!

Innkjøp: Ingen siden sist.

Kontroll: Om to dager, hos Helene på ABC.

Strekkmerker: Ingen ☺️

Nå skal vi snart hjem til mamma og pappa for å feire nyttår. Mamma jobber i kveld, men vi skal feire med pappa og lillesøster Rebecca. På menyen står kalkunfilet med ovnsbakte poteter, fløtesaus, “deviled” eggs, og maismuffins. Gleder meg!

Håper du som leser dette får en fin nyttårsfeiring! Må det nye året bli fantastisk!
Ses i 2019!

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 37 uker

Posted on

Tiden flyr! Håper alle har hatt en fantastisk julefeiring! 😁

Nå er jeg endelig 37 uker på vei, noe som betyr at babyen ikke er prematur lenger om den skulle bestemme seg for å komme. Det er veldig deilig å tenke på!
Nå er også julaften forbi, så jeg er litt lettet for det, jeg var en liten smule redd den skulle komme på julaften. Det er mest for babyen sin skyld, jeg har nemlig venner som har bursdag på julaften, og de synes ikke det er noe kult. Jeg vil jo gjerne at babyen skal få sin egen dag, som bare handler om han/henne ☺️. Håper også den holder seg der inne til neste uke, sånn at den kommer i 2019 i stedet for 2018. Men det aller viktigste er at nå er det helt trygt for babyen å komme! 

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 37 uker + 2 dager. 92,2% av svangerskapet er overstått, og jeg har 22 dager igjen!!

Babyen er så stor som:  En 1,5 liters brusflaske? Ca 2950 gram og 46 cm 🍾

Ukens må ha: Sjokolademelk er fortsatt det veldig store.

Liv i magen: Masse. Bevegelsene er veldig anderledes nå når hodet er festet, og babyen har mye mindre plass til å bevege seg, men det kommer stadige små, kraftige spark på høyre siden av magen min. Noen ganger gjør det så vondt at jeg hyler.

Plager: Masse vondt i ryggen og bekkenet. Sliter veldig med hovne føtter, nå er de hovne nesten konstant og jeg sliter med å få hevelsen ned. Heldigvis er blodtrykket helt fint (ca 116/60, noe som i grunn er litt lavt), så det ser ikke ut til å være noen fare for svangerskapsforgiftning i det minste!

Hvordan sover jeg om natten: Så som så. Våkner masse med vondt i hoften og må snu meg. Må fortsatt ta meg en lur på dagtid, i dag ble den på hele 4 timer  Men så er jeg vel veldig sliten etter en fantastisk julefeiring.

Fødselsforventninger: Veldig veldig spent. Nå når jeg har bikket 37 uker kjenner jeg veldig på det at det faktisk kan skje noe når som helst. Det er helt vanvittig å tenke på. Fødebagene til både meg, Dustin og babyen er pakket og ligger klare i bilen. Babysetet skal etter planen plasseres i bilen i morra, alt av babytøy er vasket og plassert i kommoden, sprinkelsengen er klar, voggen er klar, vognen er klar… Vi er egentlig helt klare nå, eneste vi føler at vi “mangler” er en bæresele, men det haster jo ikke.

Humør: Veldig bra men fryktelig sliten. Vi har kjørt fram og tilbake til Drammen hver eneste dag i en uke for å tilbringe tid med familien nå i jula. Det har vært helt herlig, masse spilling, altfor mye god mat, og fantastisk samvær med de som står meg nærmest  Men det har også blitt lite søvn og lite tid til å slappe av, så i dag har både jeg og Dustin sovet stort sett hele dagen.

Vektøkning: Ca 15kg totalt. Regner ikke på å legge på meg mere nå, men det ble jo litt ekstra i julen, hehe.

Innkjøp: Det siste vi kjøpte til lille var en babybok (sånn “boken om meg” som man skal fylle ut opp gjennom årene), og en babycall.

Kontroll: Neste uke, hos Helene på ABC 

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

Nå er skolen over, flyttingen over og julen over. Så nå kan vi endelig senke skuldrene og ikke tenke på noe annet enn babyen som kommer. Vi har ikke noen planer fremover overhodet nå, så det blir veldig deilig. Vi fikk en bok av foreldrene mine i julegave som heter “Ting vi skulle ønske vi visste før vi ble foreldre” av Gary Chapman, så den gleder vi oss til å lese. Blir spennende å se hvor langt vi rekker før babyen kommer!

Håper den siste uka i 2018 blir fin! Tusen takk for at du titter innom.
Klem fra meg 

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 36 uker

Posted on

Hei, nå er det snart jul! Jeg gleder meg sånn! På selveste julaften er jeg 37 uker på vei, så hvis babyen kommer etter det, regnes den ikke som prematur lenger. Bare hold ut der inne en uke til, lille skjønne 💘

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 36 uker. Nå er hele 89% av svangerskapet fullført, og det er bare litt over 10% igjen!!! 31 dager, det er jo bare en måned 😱

Babyen er så stor som:  Romanosalat (hva er det med disse appene som bare skal sammenligne størrelsen med salater…?) Men i hvert fall ca 46 cm og 2,79kg.

Liv i magen: Like mye som før, selv om bevegelsene blir mer og mer ålende. Stakkars liten har nesten ikke plass nå.

Plager: Huff, føler denne delen er så negativ å skrive, siden jeg har så masse plager 😝 Må bare prøve å fokusere på at det kunne vært verre. Jeg har mye smerter i ryggen, hoften og bekkenet, hovne ben, halsbrann og konstant utmattelse. Men jeg er i det minste frisk og fin, og har hverken diabetes eller forgiftning eller noe annet farlig 👍🏼

Hvordan sover jeg om natten:> Omtrent like mye som på dagen… 3-4 timer om natten, 3-4 timer om dagen (lurene på sofaen blir veldig lange nå).

Fødselsforventninger: Like store som før! I forgårs hadde vi svangerskapskontrollen inne på en av fødestuene på ABC i stedet for på kontoret som vanlig, og det var veldig kult å få litt mer følelsen av fødselen som nærmer seg. Jeg gleder meg noe så vanvittig!! Det er kanskje litt rart å glede seg til rier og smerte og alt det der, men jeg gjør faktisk det! Aner ikke hvor det kommer fra, jeg er jo livredd smerte til vanlig og har verdens laveste smerteterskel… 😱

Humør: Kjempebra, jeg er full av glede og forventning. I overimorgen kommer begge søstrene og svigerbroren min hjem ❤️ Lillesøsteren min, Madeleine, er gift med en amerikaner og bor i Michigan, mens den aller yngste av oss tre søstrene, Rebecca, går på folkehøyskole på Hurdal Verk. Jeg gleder meg sånn til å se begge igjen, og feire jul sammen. Vi har ikke feiret jul sammen hele familien siden 2013!
Og på lørdag skal vi på julekonsert med Oslo Gospel Choir, det å gå på julekonsert rett før jul er en utrolig koselig tradisjon vi startet med for noen år siden. Så jeg har veldig mange ting å være takknemlig for, og jeg bare nyter denne tiden (bortsett fra alle smertene og sånn, hehe).

Vektøkning: > Ca 14-15kg.

Ukens må ha: Sjokolademelk, sjokoladepudding, alle ting sjokolade….

Innkjøp: Ikke noe nytt til babyen, da vi har prioritert julegaver de siste dagene. Det er jo julaften neste mandag!!!

Kontroll: Senere i dag, hos fastlegen.

Strekkmerker: Ingen ☺️

Håper du som leser dette har det bra ❤️ Nå er det snart juuuuuul!!!
Klem fra meg!

Graviditet

Andre Trimester

Posted on

Andre trimester startet med Independence Day og publisering av graviditeten. Måten vi publiserte på var Dustin sin ide, allerede i mai hadde han funnet noen fine scrapbook-figurer i en butikk og foreslått at vi kunne publisere graviditeten med et bilde av dem. Det som ikke var en del av planen den gang, var å ha med ultralyd-bilder. Vi visste ikke at vi ville få så tidlig ultralyd, og så fine bilder fra ultralyden, så det var en veldig gledelig overraskelse! Ultralyd bildene er fra 25 juni, da var jeg 11 uker og 1 dag på vei.

Det var også Dustin sitt ønske at vi skulle publisere graviditeten på selveste Independence Day, den 4 juli. Det passet veldig fint, ettersom jeg var 12 uker på vei akkurat den uka, og det er jo ved 12 uker de fleste publiserer graviditeten sin. Det er liksom da man er regnet som “trygg” og risikoen for spontanabort minsker betraktelig.
Vi publiserte graviditeten på Instagram med dette bildet:

.

Under bildet skrev vi:

❤️💙🇺🇸Happy 4th of July🇺🇸💙❤️
We are having a little firecracker on the way! 👶🏼🍼💕
We are so thrilled, excited and honored to be expecting, and can’t wait to meet this beautiful little miracle 💗💗💗

Fun facts:
– 13 is the number! 😁 I was born on February 13, am current in week 13 of my pregnancy, and the baby is due on January 13! 😍
– We have decided not to know the gender until birth 💚
– Morning sickness should be called All-day sickness and is NO JOKE 🤮
– Dustin is currently showing more than I am 😂

Det var en helt magisk opplevelse, å fortelle hele verden at vi hadde et lite mirakel på vei 🤩

I slutten av juli fløy vi til Dallas hvor vi leide bil og kjørte opp til Tyler slik at jeg kunne besøke noen veldig nære venner av meg som jeg ikke hadde sett på hele 6 år. Det var et utrolig rørende gjensyn med familien Cook og min lillebror Pedro. De ble som en familie for meg da jeg bodde et halvt år i Richmond, Virginia i 2012 ❤️

.

Etter to dager i Tyler kjørte vi ned til Austin for å være med i bryllupet til Dustin’s bror Caleb. På denne tiden var jeg fortsatt kvalm, så det å reise var veldig utfordrende. Jeg ser kanskje frisk og opplagt ut på bildene, men i virkeligheten følte jeg meg helt forferdelig. Å gå rundt med en konstant følelse av å måtte brekke seg og kaste opp er ikke akkurat morsomt. På kjøreturen fra Tyler til Dallas måtte vi stoppe på en kinesisk restaurant slik at jeg kunne kjøpe flere kilo med kokt, hvit, smaksløs ris. Det eneste jeg klarte å spise 😅

I bryllupet til Caleb og Monet tok vi de første gravidbildene av meg. Jeg var 15 uker på vei og følte meg SÅ stor 😂

.

Søndag 5 august, da jeg var på dagen 17 uker på vei, kjente jeg det første sparket! Jeg hadde jo kjent mye rart allerede som jeg lurte på om kunne være spark, men denne søndagsmorgenen da jeg lå og dro meg i sengen etter å ha våknet alt for tidlig, kjente jeg det som jeg for aller første gang visste med sikkerhet at var et spark. Det var magisk! 🤩

Den 10 august, da jeg var 17 uker og 5 dager på vei, dro jeg tilbake til Norge. Dustin fulgte etter i September, han måtte ordne med pakking og selging av bil først, mens jeg dro allerede i august fordi jeg ville komme i gang svangerskapskontroller hos jordmor, og søke fødeplass på ABC. Jeg var allerede litt seint ute med det, følte jeg, og jeg var også engstelig for å bli nektet å fly om jeg var for langt på vei.
Jeg var fortsatt kvalm selv om det hadde dabbet av litt, og slet veldig mye med svimmelhet, så jeg var engstelig for å stå lenge i kø i sikkerhetskontroll og i flyet. Jeg holdt på å gå i bakken hver gang jeg stod i kø til kassen i butikker, så svimmel var jeg. Løsningen ble å bestille assistanse, og her må jeg bare skryte uhemmet av British Airways!! Det kostet ingenting ekstra, og jeg fikk sitte i rullestol helt fra innsjekk til gaten. Der fikk jeg gå ombord i flyet først, og flypersonalet hjalp meg ombord, blant annet med håndbagasjen, mengder med vann, og ellers sjekket meg ofte gjennom flyturen for å høre om jeg hadde det bra eller trengte noe. I London fikk jeg også rullestol fra gate til gate, der kjørte de meg til og med inn i en butikk så jeg fikk kjøpt litt vann og snacks, uten at jeg reiste meg fra rullestolen en eneste gang. I Oslo stod de med rullestolen rett utenfor flydøren, og førte meg rett til bagasjen. Det var herlig, rett og slett, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle overlevd den lange reisen om jeg hadde måttet stå i kø. Jeg ville helt sikkert besvimt flere ganger.

.

25 august 2018: 19 uker og 5 dager på vei.

Etter at jeg kom tilbake til Norge og passerte 18 uker, forsvant endelig kvalmen, og jeg hadde MYE sjokolade å ta igjen, for å si det sånn. Jeg hadde jo ikke spist det siden jeg var 6 uker på vei!

Da jeg var 19 uker og 3 dager på vei var det klart for den store ultralyden, den hvor de sjekker babyen nøyere og finner ut kjønnet osv. Dessverre fikk ikke Dustin vært med på denne siden han fortsatt var i USA, men jeg tok med mamma, og det var kjempekoselig ❤️ Det var helt magisk å se den lille sprelle og sparke og strekke seg! Og få vite at alt var i skjønneste orden. Vi ville ikke vite kjønnet, så ultralydteknikeren sa i fra når vi skulle se vekk for å unngå å se noe “avslørende”. Hun var utrolig flink, og det var en veldig koselig opplevelse.

.

En ting som var litt moro, var at jeg hadde regnet ut fra eggløsning at jeg var 19 uker og 3 dager på vei, mens legene både i Norge og USA insisterte på å bruke første dag i siste menstruasjon som utgangspunkt, noe som gjorde at jeg “bare” var 18 uker og 6 dager på vei. Denne ultralyden viser omtrent eksakt hvor langt man er på vei, og viste at jeg var 19 uker og 3 dager på vei, akkurat slik jeg hadde regnet ut! Det var gøy å finne ut at jeg hadde rett, og få den termindaoen som jeg hadde vært innstilt på helt fra starten.

I begynnelsen av september kom endelig Dustin, og jeg begynte i en ny klasse på Embry-Riddle kalt Aviation Legislation. Jeg var veldig travel i en periode, med doble studier ettersom jeg også tok grunnskolelærerutdanning for 1-7 klasse på universitetet i Sør-Øst Norge. Jeg har ikke nevnt dette tidligere, fordi jeg ble sykemeldt rett før jeg begynte å blogge. Jeg trivdes ikke så godt på det studiet, mye på grunn av måten jeg ble behandlet på. Jeg sa i fra allerede første skoledag at jeg er hørselshemmet og gravid, og at det kunne bli utfordrende for meg å følge undervisningen 100%. Fra tidligere studier i Tromsø er jeg vant til at forelesninger ikke er obligatoriske, men det var de her. I tillegg var forelesningene på 4 timer i stedet for 2, og det å sitte i 4 timer med vond rygg, bekkenløsning, hovne ben, og ørene på stilk var rett og slett helt umulig for meg. Jeg prøvde å si i fra til lærerne flere ganger, men opplevde å bli møtt med en veldig streng “frøken”-holdning, der jeg bare måtte ta meg sammen og holde ut, for undervisningen var obligatorisk, og om jeg ikke taklet det hadde jeg ikke noe der å gjøre. Jeg endte med å bli 100% sykemeldt frem til termin, for det gikk jo ikke. Jeg har også fått permisjon helt frem til høsten 2021, så da er spørsmålet om jeg skal fortsette eller ikke, men må innrømme at det ikke frister veldig å gå tilbake dit med den måten jeg ble behandlet på. Men jeg har god tid til å tenke på det.

Kort oppsummert har andre trimester vært veldig slitsomt og hektisk. Bryllup i Texas, flytting til Norge, og doble studier 😅 Jeg føler på en måte dette trimesteret ble veldig kort, ettersom kvalmen varte helt inn i uke 17/18, og rygg,- og bekken plagene begynte allerede i uke 26. På en måte har tredje trimester vært det beste så langt til tross for alle plagene. Det har vært deilig å kunne ta det mer med ro, og fokusere på jul og familie, og forventingene til den lille som snart kommer ut til oss ❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 35 uker

Posted on

Hei, og god tirsdag! Jeg foretrekker vanligvis å poste svangerskapsoppdateringene på mandager, det er jo da jeg er akkurat x uker på dagen, men jeg har vært så ekstremt utmattet i det siste, så her kommer ukens oppdatering en dag forsinket:

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 35 uker + 1 dag. 86,9% av svangerskapet er overstått, og jeg har 37 dager igjen. Det er jo bare litt over en måned, uææææ!

Babyen er så stor som: Kinakål. Ca 2590 gram og 44 cm sånn gjennomsnittlig. Den faktiske størrelsen er svært individuell på dette tidspunktet, så helt nøyaktig er det jo ikke.

Ukens må ha: Sjokoladepudding har vært det store de siste ukene, prøver å begrense meg til max en porsjon om dagen 😬

Liv i magen: Hele tiden, dette er en aktiv, liten krabat. På svangerskapskontroll forrige uke fant vi ut at babyen ligger med hodet ned, og hodet er festet allerede! Det betyr at ryggen/rompa buler ut litt på venstre side av magen min, mens størstedelen av sparkene kommer på høyre side, ettersom babyen ikke klarer å snu på seg lenger. Babyen er sterk og har liten plass nå, så noen ganger gjør det så vondt når den beveger på seg at jeg hyler. Spesielt når den stanger mot livmorhalsen, det er skikkelig skikkelig vondt!

De siste ukene har jeg og mamma jobbet med et babynest, og i går ble vi endelig ferdig! Det var mye mer arbeid enn jeg hadde trodd 😅 Men sååå verdt det! Gleder meg sånn til å bruke det ❤️

Plager: Utmattelse, og store smerter i ryggen, hoften og bekkenet. Spesielt venstre side av nedre rygg/øvre hofte/bekken er veldig vond når jeg står og går, med smerter som av og til iler ned gjennom låret, litt isjias-aktig. Føttene har også begynt å hovne opp mye mer i det siste, spesielt den høyre foten min. Vet ikke hvorfor den hovner opp mer enn den venstre… Prøver å sitte med beina høyt så mye som mulig, men det er vanskelig fordi jeg får veldig vondt i ryggen. Bevegeligheten min er kraftig redusert med alle disse smertene, så jeg er veldig klar for å få babyen ut nå.

Hvordan sover jeg om natten: Kjempe dårlig. Sover altfor lett og våkner en million ganger. Etter ca 5-6 timer i senga får jeg ikke sove mer i det hele tatt, selv om kroppen skriker etter mere søvn. Det har blitt en del lurer på sofaen for å si det sånn, og de er gjerne på 2-3 timer, ikke sånne små, korte halvtimer som før…

Fødselsforventninger: Jeg gleder meg, og er veldig spent. Fødebagen er nesten helt ferdig pakket, mangler bare 4-5 ting som er på vei posten. Så nå er jeg egentlig helt klar, bare 2 uker igjen til jeg er “på termin” og babyen ikke er prematur lenger hvis den bestemmer seg for å komme!

Humør: Veldig bra til tross for at jeg er så sliten. Det har vært veldig godt å endelig komme oss i hus i eget hjem og få ting på plass. Er full av julestemning og forventning om det magiske mirakelet jeg snart får møte 🤩

Vektøkning: ca 14 kg totalt. Magen begynner å bli DIGER. Eller, den ER diger.

Innkjøp: Nå har vi kjøpt MASSE!!! Babycall og bilstol og stellebord og en del klær til lille, blant annet. Alt er klart her nå, vi venter bare på hovedpersonen selv 💝

Kontroll: Til helgen, hos jordmor Helene på ABC.

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

Ellers har jeg tatt bilder av innholdet i fødebagen, og planlegger å lage et innlegg om den veldig snart. Håper energien fortsetter å komme tilbake nå som vi er ferdig med alt stresset og maset, slik at jeg klarer å fortsette å oppdatere bloggen jevnlig. Jeg ser for meg at det blir veldig koselig å bla gjennom disse innleggene i fremtiden og mimre tilbake til da jeg var gravid for første gang ☺️

Håper din uke er fin, og at du har masse julestemining! Tusen takk for at du titter innom.
Klem fra meg 

Graviditet

Første Trimester

Posted on

Siden jeg startet å blogge først i tredje trimester, tenkte jeg at jeg kunne ta en oppsummering av de to første trimestrene. Her kommer oppsummering av det første:

Første trimester startet veldig fint, med den store nyheten som fylte oss med enormt mye glede og forventning. Jeg tilbrakte de første ukene limt til mobilen eller datamaskinen, hvor jeg googlet både opp og ned om graviditet og fødsel. Jeg hadde problemer med å velge bare en graviditetsapp, så jeg endte med å bruke hele 10 forskjellige apper… (!) 3 norske: Preglife, Gravid og Barn, og Pregnant, og 7 engelske: Pregnancy+, What to Expect when Pregnant, iBirth, Sprout, Ovia, BabyCenter og Glow. Jeg bruker omtrent alle, noe som gjør at jeg våkner opp til notifikasjoner angående fosterets utvikling fra multiple apper daglig. Det er så utrolig koselig ❤️

.

Siden jeg fant ut at jeg var gravid så tidlig i svangerskapet, var babyen bare en liten blastocyst, en liten celleball helt i begynnelsen. Det var så utrolig spennende å følge utviklingen helt fra et så tidlig stadium, og jeg husker at jeg våknet i spenning hver morgen og sjekket de forskjellige appene for å finne ut hvordan fosteret hadde utviklet seg nå.

.

Det ble jo såklart masse googling etter hva man kan spise og ikke spise, og jeg kuttet ut kaffe med en gang. Alkohol hadde jeg heldigvis ikke rørt på i hvert fall en måned, så jeg slapp å bekymre meg for det. Vi bodde i Anaheim i Los Angeles da jeg ble gravid, og i USA er det ikke like strengt regelverk for matproduksjon som Norge og Europa. Flere matvarer som blir sett på som trygge for gravide i Europa blir sett på som utrygge i USA, så det florerer med mye strengere regler for hva man ikke kan spise som gravid. Det å sette seg inn i hva som var trygt å spise var virkelig litt av en jobb. Men på den positive siden har USA et hav av “baby-bokser” man kan bestille helt gratis som virkelig er verdifulle!. Blant annet Amazon og Babylist sender deg en pakke med litt babyting helt gratis om du lager en “registry” via dem (man må ha Amazon Prime for å få Amazon pakken). I disse pakkene var det blant annet bodyer, svøpeteppe, gulpeklut, flasker, smokker, vareprøver av diverse kremer og lotions, bleier, brystinnlegg, hefter med informasjon om f.eks amming, osv. Virkelig gull verdt for oss som med dårlig økonomi pga teite visumregler.

.

Jeg følte meg veldig bra helt til lørdag 19 Mai. Den morgenen våknet jeg opp uten matlyst (skjer aldri med meg), og følte meg uggen og rar. Ingenting fristet, og jeg følte meg kanskje litt kvalm? Jeg var 5 uker og 6 dager på vei, og trodde nesten jeg hadde sluppet unna den berømte kvalmen, men den gang ei. Men dette var jo ikke så ille?

Vel, det var bare begynnelsen. 3 dager senere ringte jeg helt fortvilet til mamma og hylgråt og sa at jeg klarer ikke denne kvalmen, jeg kommer ikke til å overleve. Jeg kunne ikke takle en hel DAG til! Det var helt forferdelig, og absolutt ingenting funket. Jeg prøvde gravid-drops, ingefær, vannmelon, masse vann, tørre kjeks, spise ofte, sjøsyke-armbånd osv osv. Null effekt. Jeg var så dårlig at jeg kunne bare ligge på sofaen og stirre i taket, på det verste orket jeg ikke en gang å se på mobilen.

.

Tok dette bildet 23 Mai, da var jeg 6 uker og 3 dager på vei og hadde vært ulidelig kvalm i 4 dager. Det var stort sett slik jeg tilbrakte dagen i hele 10 uker; i fosterstilling med ansiktet begravd i sofaen.

Lite visste jeg at jeg skulle lide gjennom dette i hele 10 uker til. Jeg syntes 3 dager var helt uutholdelig og mer enn jeg kunne takle, hadde jeg visst at det skulle vare i 10 uker til tror jeg virkelig jeg hadde gått i veggen.
I ettertid har jeg lurt på om jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme. Jeg kastet ikke opp, men jeg kaster aldri opp, samme hvor syk jeg blir, det er akkurat som det er noe galt med meg. Jeg har hatt både Norovirus og blodforgiftning uten å kaste opp, men jeg blir like dårlig for det om. I første trimester var jeg så kvalm at jeg ikke fungerte overhodet. På de dårligste dagene lå jeg titalls timer i strekk og bare stirret i taket og led. Jeg klarte ikke annet. Jeg kan ikke skjønne at det går an å være mere kvalm enn jeg var?! Det kan faktisk ikke være mulig.

Gravidmat á la Suvan’s Kitchen

Noen dager var bedre enn andre. De morgenene Dustin stod opp før meg, og kom med bagels og lemonade på sengen før han vekte meg, var de dagene jeg fungerte best. Skulle vi på kino måtte jeg ha med de sureste dropsene jeg kunne finne (Skittles Sour), de hjalp bittelitt på de beste dagene. Utfordringen med kino var å sitte, på de dårligste dagene fikk den minste bevegelse kvalmen til å skylle gjennom meg, jeg måtte ligge helt flatt og ikke bevege en muskel. Så det å gå på kino fungerte bare på de “gode” dagene, og Dustin måtte være forberedt på at vi kanskje måtte nødt å gå midt i filmen hvis jeg ble for dårlig. Heldigvis skjedde det aldri, de fleste gangene vi var på kino hjalp distrasjonen veldig og jeg merket ikke at jeg var kvalm før filmen sluttet.
Kostholdet mitt ble jo snudd på hodet pga kvalmen. Da jeg ble gravid hadde jeg et veldig sunt kosthold hvor jeg spiste mye suppe laget på hjemmelaget kraft, smoothier, hjemmebakte brød osv. Alt dette ble umulig når det eneste jeg klarte var å ligge på sofaen og vri meg i kvalme, så kostholdet mitt ble veldig raskt ensidig og fylt av stivelse og tomme karbohydrater. Vi ble stamkunder på den lokale Thai-restauranten i Lompoc, som var så snille å lage ris og kylling til meg helt uten krydder eller saus eller smak av noe slag ❤️ Ellers laget jeg meg mye spaghetti, helt uten saus eller krydder eller noe til. Helt smaksløst og uappetittelig for normale mennesker, men det funket for meg da kvalmen raste. Jeg måtte jo ha i meg mat, og da ble det med det jeg klarte å få ned. Kullsyre vann hjalp også, jeg slet veldig med å få i meg vann fordi jeg ble kvalm av vann. Og så jeg som er verdens mest vann-avhengige! 😞
På slutten av kvalmen, helt inn i uke 15 i andre trimester, fikk jeg et tips av en venninne om å prøve essensielle oljer. Å lukte på sitronolje gjorde underverker mot kvalmen, jeg skulle ønske jeg hadde visst det tidligere i svangerskapet. Fra uke 16 av begynte kvalmen endelig å dabbe av, og i uke 18 klarte jeg endelig å spise sjokolade igjen.

Noen av de finere tingene som som skjedde i første trimester, var gruppen på facebook som ble en enorm støtte for meg. En av de mange gravideappene mine, “What to Expect when Pregnant” hadde et forum, og der fant jeg ut at noen opprettet en hemmelig gruppe på facebook for gravide med termin i Januar 2019. Jeg ble med i den, og den har vist seg å være en enorm velsignelse! Bare det å ha noen å prate med i samme båt har vært gull. Men også det å se at mange av symptomene man har er helt vanlige. Med over 1500 medlemmer er det daglig noen som poster “er det noen som…” med diverse symptomer, og dette har virkelig hjulpet på engstelse og undring for meg. Jeg har også fått mange gode venninner gjennom gruppa. Da jeg havnet på føden i uke 29 med sterke smerter, postet jeg i gruppen og fikk mye støtte og oppmuntring, og historier fra andre med lignende historier, som roet meg veldig. Det er så utrolig godt å ha den gruppen! Noen der spurte etter bokanbefalinger for både mor og far, og utifra anbefalingene som dukket opp, bestilte jeg disse to bøkene:

Mama Natural boken går gjennom uke for uke. Jeg kom ikke så veldig langt i den, det var mest i første trimester jeg leste i den, men det var utrolig mye nytting informasjon og jeg kan virkelig anbefale den. Commando Dad var for Dustin og jeg tenkte han kom til å finne den morsom siden han er veteran, men han synes den er teit og har ikke lest så mye i den som jeg hadde håpet… så jeg vet ikke om den kan anbefales eller ikke? Hovedargumentet hans er at den er britisk, noe som tydeligvis er veldig irritende for en amerikaner.

Det aller største som skjedde i første trimester ultralyden i uke 11! Det å endelig få se hvem som gjemte seg i magen min var helt ubeskrivelig og magisk. I USA tilbyr de vaginal ultralyd veldig tidlig i svangerskapet, jeg visste ikke at det ikke er vanlig i Norge. Men jeg er veldig takknemlig for den ultralyden, jeg trengte det for å holde ut kvalmen, for å se med egne øyne at alle lidelsene mine var verdt det. Det at ultralyden var vaginal gjorde at de fikk så gode bilder til tross for at det var så tidlig i svangerskapet. Jeg var ikke forberedt på at det skulle være så god 3D kvalitet, det var en veldig positiv overraskelse! Vi brukte senere disse bildene til å publisere graviditeten for alle vi kjenner.

Min lille vakre ❤️

Kort oppsummert: første trimester handlet om å suge til meg så mye informasjon om graviditet og fødsel som overhodet mulig, og å ligge på sofaen og prøve å overleve kvalme av en annen verden. Den kvalmen er seriøst det aller verste jeg noen gang har vært borti, og jeg føler nå at siden jeg overlevde den, kan jeg klare hva som helst!

Følg med for oppsummering av andre trimester som kommer om et par dager.

Graviditet

Hvordan jeg fant ut at jeg var gravid

Posted on

Det å få barn har alltid vært langt inn i fremtiden for meg, og jeg har aldri følt meg helt moden eller klar for å få barn. Dustin, på sin side, har drømt om å bli pappa hele livet, og ville helst ha barn med en gang vi giftet oss. Jeg måtte overtale han til å vente litt, jeg ville helst være gift hvert fall ett år før vi begynte å prøve.

Men det skjer noe med deg når du er gift. Nesten på dagen etter bryllupet kjente jeg at nå er jeg klar. Vi bestemte oss likevel for å vente litt, situasjonen vår var ikke særlig kompatibel med å få barn ettersom jeg søkte om oppholdstillatelse i USA og ikke kunne jobbe, og Dustin var student.

Vi brukte ingen sikker form for prevensjon, vi brukte fertilitetskontroll, og det var jo alltid en fare for at jeg kunne bli gravid selv om vi var forsiktige. Dette førte til underbevisste forventninger, og plutselig opplevde jeg å bli fryktelig skuffet hver gang mensen kom. Da skjønte jeg at nå var jeg klar for å få barn.
Vi pratet litt sammen om det, og kom frem til at siden jeg var 31 år gammel, så hadde jeg ikke veldig god tid på meg om vi ville ha mer enn ett barn før jeg fyller 38. Risikoen i et svangerskap øker jo betraktelig når man er over 38 år, og sjansen for å bli gravid minsker også. Så jo før, jo heller. I tillegg tar det jo en stund å bli gravid, opp til ett år er normalt for friske par, så i slutten av mars 2018 bestemte vi oss for at vi like gjerne kunne begynne å prøve.
Det vil si, vi bestemte oss for å ikke-ikke prøve, og bare overlate det helt til naturen.

Jeg sluttet å legge inn data i fertilitetsprogrammet jeg brukte, slik at jeg ikke hadde like god kontroll på når jeg hadde eggløsning. På denne måten slapp jeg å stresse med om jeg kunne være gravid eller ikke, og febrilsk lete etter symptomer som ikke var der. Jeg skrev likevel ned alle symptomer og temperaturen min hver morgen, men la de altså ikke inn i programmet jeg bruker for å regne ut når jeg har eggløsning.

27 april 2018: på kino for å se Avengers: Infinity War, helt uvitende om at at liv var begynt inne i meg ❤️ Jeg fant det ut to dager senere.

Dagen jeg fikk det aller første hint om at jeg var gravid, husker jeg som om det var i går. Det var søndag 29 april, og Dustin var på jobb. Jeg gikk på toalettet for å tisse, og fikk et lite sjokk da jeg så på papiret. Det var en tynn, rosa stripe der, og tusen nåler gikk gjennom kroppen min som om jeg hadde fått strøm i meg. Implantasjonsblødning??! Kunne det være det? Det var jo ALT for tidlig for mensen! Og det så jo akkurat ut slik som jeg hadde hørt at implantasjonsblødning ser ut! Hjertet mitt hamret som en gal mens jeg løp ut av badet og jeg kunne ikke få plottet inn dataene mine i fertilitetsprogrammet fort nok for å finne ut når jeg hadde eggløsning. Forrige søndag? Hæ? Det var dag nr 7 etter eggløsning! Implantasjonsblødning opptrer mellom dag 6 og 9 etter eggløsning. Jeg var i ekstase, og 100% sikker på at jeg var gravid.

Jeg begynte å google hvordan dele den store nyheten med partneren sin, og la store planer for å ta en graviditetstest den 7 mai uten å fortelle noe til Dustin, og så overraske han med den. 7 mai var nemlig dagen jeg ventet mensen, og den første sikre testdatoen ifølge fertilitetsprogrammet.
Men jeg er sånn som ikke klarer å holde noe inne når jeg er veldig begeistret, og nesten i samme øyeblikk Dustin kom inn døren på vei hjem fra jobb buste jeg ut “JEG TROR JEG ER GRAVID!!!!”. Dustin gliste som en sol og spurte “virkelig?!” og ble så glad at jeg kunne like gjerne sagt at jeg var gravid. Han trodde med en gang at dette ikke var falsk alarm.

Jeg skulle jo vente til mandag 7 mai før jeg tok en test, men to dager senere, på tirsdag 1 mai, fikk jeg litt mer blødning, og mentrusasjonssmerter, alt i tråd med implantasjonstegn (implantasjon er når det befruktede egget fester seg i livmoren, det kan gi blødning og litt smerter, men ikke alle får dette). Symptomene jeg la inn i fertilitetsprogrammet stemte også; ømme bryster, utmattelse, kviseutbrudd osv. Jeg var helt hundre prosent sikker på at jeg var gravid og bestemte meg for å ta testen dagen etter. Den dagen ville være 5 dager før “testdato” som man kaller det, og ClearBlue testen jeg hadde kunne man tidligst ta 5 dager før man ventet mensen, men da var det bare 50% sjanse for at den ville vise positiv. Så jeg var fullt klar over at testen kunne være falsk negativ, og det er jo råd overalt om at man bør vente for å unngå unødig skuffelse. Men jeg klarte bare ikke. Jeg visste at jeg var gravid!

Onsdag 2 mai våknet jeg altfor tidlig, og klarte ikke sovne igjen. Kroppen min var full av spenning og til slutt bestemte jeg meg for å bare få det gjort. Planen var at jeg skulle vekke Dustin etter at jeg hadde tatt testen men før resultatet kom, slik at vi kunne se resultatet sammen. Jeg brukte en digital ClearBlue test som til og med hadde en nedtelling til resultatet var klart. Plutselig fant jeg meg selv stående ved siden av Dustin i sengen med testen i hånden som telte ned, og ble veldig usikker på om jeg skulle vekke han eller ikke. Hva om jeg vekte han og testen var negativ? Mens jeg stod der og prøvde å avgjøre om jeg skulle vekke han eller ikke, pep testen, og jeg så ned på den. Resultatet lyste mot meg: PREGNANT.

Jeg glemte hvordan man puster. Hodet og hjertet mitt eksploderte av følelser, som om en million stjerneskudd gikk gjennom kroppen min, og jeg trodde jeg skulle eksplodere 💫

Jeg ropte “DUSTIN!!!!” og nærmest hoppet opp i sengen mens jeg holdt testen foran ansiktet hans. Han våknet veldig forvirret. “Har du feber?” spurte han. Jeg svarte at jeg er gravid, og han var plutselig veldig våken. Vi lo og gråt og klemte og takket Gud, og ble liggende en god stund og bare kjenne på de fantastiske, magiske følelsene.
Livet ville aldri bli det samme igjen. Vi var verdens heldigste!

.

Jeg regnet ut via eggløsningen at jeg hadde termin 13 januar 2019, og selv om legene var uenige med meg siden de regner fra første dag i siste menstruasjon (som ikke stemte med meg fordi jeg hadde veldig tidlig eggløsning denne syklusen), så fant vi ut via ultralyd i uke 20 at jeg hadde rett. Ultralyden viste at jeg var akkurat så langt på vei som jeg hadde regnet ut, men i Norge satte de terminen til 17 januar, siden Norge regner graviditet som 40 uker + 3 dager, mens i USA regner de bare 40 uker (California ligger 9 timer bak Norge, så 13 januar der er 14 januar i Norge, akkurat tre dager før 17). Så termin 17 januar i Norge og 13 januar i USA satte meg til å være akkurat like langt på vei.

Jeg ville gjerne fortelle at jeg var gravid til hele verden med en gang, spesielt til mamma, men Dustin overtalte meg til å vente. Vi skulle nemlig besøke foreldrene hans to dager senere, og vi tenkte det ville være fint å si det til familiene våre samtidig, på samme dag. Det var virkelig beinhardt for meg å vente de to dagene, jeg holdt på å eksplodere, bokstavelig talt.
Jeg bestemte meg for å si det til søsteren min Madeleine aller først, og fikk til å sette opp en Skype avtale med henne en time før Skype samtalen jeg hadde avtalt med mamma og pappa fredag 4 mai. Hun ble veldig overrasket og kjempeglad over nyheten, og ville gjerne være med når jeg fortalte det til mamma og pappa Det var bare det at det var nærmere midnatt i Norge, og mamma og pappa ville gjerne gå og legge seg, mens jeg måtte vente til Dustin kom hjem fra jobb slik at vi kunne fortelle det sammen. Derfor passet det veldig fint at de hadde fått en hund akkurat den dagen, jeg klarte å overtale dem til å vente på Dustin med påskudd om at Dustin så gjerne ville se hunden (som jo var helt sant). Da Dustin kom hjem, sa jeg til mamma og pappa (og søsteren min Rebecca som også var med), at det var ikke på grunn av hunden vi bad dem vente på Dustin, men fordi vi hadde en stor nyhet å fortelle. Så holdt jeg opp graviditetstesten foran kamera slik at de så at det stod “pregnant”. Pappa skjønte det med en gang og gliste som en sol, mens mamma ble veldig forvirret. Hun spurte hva det var, og da hun skjønte det klarte hun ikke helt å tro det. “Er det sant?!” gjentok hun gang på gang. Hun har drømt om å bli bestemor, og mast om barnebarn helt siden søsteren min giftet seg i 2010.
Det ble en helt magisk stund og masse tårer og latter, og jeg tror ikke det ble så lett for mamma og pappa å legge seg og sove etter den store nyheten.

Senere på dagen kjørte Dustin og jeg opp til hjembyen hans, Lompoc, hvor vi skulle være den helgen, fordi vi skulle se på en rakettoppskyting klokken 4 natt til lørdag. Lompoc ligger rett ved Vandenberg flybase hvor NASA skyter opp raketter, og denne lørdagen skulle de skyte opp en rakett som skulle til Mars (Insight). Det ville bli aller første gang jeg fikk se en rakettoppskyting på ordentlig, men dessverre ble det slik at jeg hørte rakettoppskytingen i stedet for å se den, det var nemlig tykk tåke og umulig å se noe som helst, ikke engang lys på himmelen fra raketten… 😂
Det var morsdag i USA helgen etter denne helgen, så vi hadde kjøpt et morsdagskort til Susan, moren til Dustin. Inni kortet var det printet “Du er en vidunderlig mor” og vi skrev “- og vi tror du kommer til å bli en vidunderlig bestemor også” under. Vi sa at vi var en uke tidlig ute og gav henne kortet, så ventet vi bare på reaksjonen. Hun skjønte det med en gang, hoppet opp før hun hadde lest kortet ferdig og gråt og klemte oss lenge. Paris, Dustins far, stod bak henne og skjønte ingenting, hvorfor ble Susan SÅÅÅÅÅÅ glad for et morsdagskort? Men så leste han det og skjønte det han og, og det ble masse tårer og latter og lange klemmer. Ingen fikk noe særlig søvn den natten.

Denne babyen blir første barnebarnet på begge sider, så det har allerede ført med enormt mye glede på begge sider av familien. Vi kan ikke vente med å få treffe den lille!!!!

❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 34 uker

Posted on

Tenk at det bare er 6 uker til termin! Det er så sykt å tenke på!!! Om bare 3 uker kan det jo egentlig skje når som helst. Jeg har veldig følelsen av at lille kommer lenge før termin, så kanskje om allerede 3-4 uker, så er mirakelet vårt her! 💗 Akkurat nå håper jeg mest lille venter til over nyttår, ettersom flere venner vi har som er født på slutten av året sier det er veldig kjipt, de er jo nesten ett år yngre enn andre på samme klassetrinn. Så får barnet sin skyld håper jeg det kommer i begynnelsen av 2019 fremfor slutten av 2018. Men akkurat det er det jo ikke så mye jeg kan gjøre med. Den kommer når den kommer.

Her kommer ukens oppdatering:

Termin: 17 Januar 2019

Kjønn på babyen: Ukjent 💛

Hvor langt på vei: 34 uker. 84,1% av svangerskapet er nå fullført, og det er 45 dager igjen til termin!

Babyen er så stor som: Ananas og cantaloupe og butternut squash og sånn…. Ca 44cm lang og 2,38kg. Helt sykt å tenke på at jeg har en baby på over 2kg i magen min 😱 Bildene under er screenshots fra an graviditetsapp jeg bruker som heter Ovia. Den anbefales!

Ukens må ha: Sjokoladepudding. Nå har jeg plutselig fått ekstremt lyst på sjokoladepudding hele tiden, så her går det mengder med det. Må ha det hver dag! Vær så snill å ikke si hvor mye sukker det er i det 🙈

Liv i magen: Enormt mye. Men jeg merker at bevegelsene blir mindre spark her og der, og mer “åling” liksom. Er jo ikke så god plass der inne lenger.

Plager: Fryktelig vondt i rygg og bekken som gjør det vanskelig å gå. Det er ganske kjipt, jeg føler meg hemmet som ikke klarer å komme meg rundt så lett, det å dra på butikken er en kjempeutfordring, tar lang tid, og gir meg mye smerter…

Hvordan sover jeg om natten: Like dårlig som de siste ukene… Jeg tror kanskje jeg bare må finne meg i at den nye normalen nå er en lur på dagtid.

Fødselsforventninger: Gigantiske! Jeg gleder meg sånn! Å føde er noe av det mest vanvittige en kan gjøre. Det er en enorm fysisk påkjenning, men samtidig en enorm mirakuløs opplevelse, og jeg ønsker så sterkt å få oppleve å føde. Jeg kan bare forestille meg hvor sykt sterk man føler seg etterpå!

Humør: Veldig bra. Jeg er sliten, men det er jo mye godt som skjer for tiden, det er jul, julebord til helgen, vi har endelig fått vårt eget hjem igjen, og så har jeg jo et lite mirakel inni meg som jeg gleder meg enormt til å treffe.

Vektøkning: 14 kg.

Innkjøp: Ikke så veldig mange innkjøp ettersom ting til leiligheten prioriteres for øyeblikket, men vi har i hvert fall kjøpt kommode som skal brukes som stellebord.

Kontroll: På torsdag på ABC. Gleder meg!

Strekkmerker: Ikke en eneste så langt, håper det holder seg slik. Selv om jeg ikke er redd for strekkmerker, så hadde jeg absolutt ikke klaget om jeg ikke fikk noen.

Ellers har jeg begynt å bli litt kvalm i det siste. Har hørt at mange blir det på slutten av svangerskapet, håper virkelig ikke det vedvarer hos meg. Kvalmen i første trimester er absolutt det aller verste jeg noen gang har opplevd!

Håper du får en fin uke! 💕

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 33 uker

Posted on

Da ha vi endelig flyttet inn i leiligheten! Deilig å bo for oss selv, det er nesten 5 måneder siden vi flyttet ut av leiligheten vår i Anaheim og inn til foreldrene hans i Lompoc. Det var en midlertidig løsning mens vi sjonglerte logistikken rundt å flytte til Norge. Vi bodde der i 2 måneder, og har siden bodd 3 måneder hos mine foreldre. Så dermed har vi bodd hele 4 forskjellige steder, i 2 forskjellige land under dette svangerskapet. Hjelpe meg 😅

De siste dagene har vi farta rundt og kjøpt masse møbler og ting til leiligheten, og hjemme har Dustin jobbet hardt med å snekre sammen alt, mens jeg har pakket ut av esker og kofferter. Vi flyttet inn i leiligheten etter feiringen av Thanksgiving, og dagen etter, på Black Friday, dro vi ut og handlet til den store gullmedaljen. Jeg vet at mange er veldig i mot Black Friday pga kjøpepress osv, men for oss var det en stor velsignelse med tilbud på alt vi trengte. Vi sparte enormt mye, jeg tror vi brukte omtrent halvparten så mye penger som det vi ville ha brukt om vi hadde kjøpt alt til full pris! 😱 For oss med veldig dårlig råd, så var virkelig Black Friday gull!

Helt utrolig at vi fikk med oss alt dette i bilen. Og det er bare møblene, vi kjøpte jo en del interiør også… 🙈

Men nok om det! Her kommer ukens oppdatering av graviditeten:

Termin: 17 Januar 2019

Kjønn på babyen: Aner ikke! 😱

Hvor langt på vei: 33 uker. 81,6% av svangerskapet er fullført, og det er 52 dager igjen.

Babyen er så stor som: Ananas 🍍 (hm, har ikke det vært før?). Ca 42cm lang og 2,18kg.

Ukens må ha: Bare omtrent alt som består av sjokolade.

Liv i magen: Noe helt vanvittig med liv. Gjør litt vondt til tider med slike kraftige spark. Lille Ninjaen vår… ❤️

Fra ultralyden i August. Lille sparket vanvittig mye på ultralyden, så det var vanskelig å få et klart bilde 😂

Plager: Sliter masse med hovne bein, det begynner å bli veldig irriterende. En del halsbrann, og så det vanlige: søvnmangel, utmattelse og smerter i rygg og bekken.

Hvordan sover jeg om natten: Sover? I wish! 😜 Joda, jeg får nok sovet litt, kanskje? Men det føles som om jeg våkner mer enn jeg sover…

Fødselsforventninger: Jeg er klar! Gleder meg veldig, tror det blir en helt enorm opplevelse. Min eneste frykt er at noe skal gå galt slik at jeg må settes i gang eller ta keisersnitt. Man kan jo ikke planlegge noe slikt, så jeg prøver å forberede meg mentalt. Jeg er livredd for keisersnitt, ikke nødvendigvis keisersnittet i seg selv, men hvordan jeg kommer til å takle det å ikke få føde. Jeg ønsker så utrolig sterkt å få føde, jeg har så lyst til å oppleve det! Så dersom det skulle ende i keisersnitt, er jeg redd jeg vil ha problemer med å takle det. Hvis noen har noen tips til hvordan jeg kan forberede meg mest mulig på dette, så vil jeg veldig gjerne høre!

Humør: Veldig bra, men mye sliten. Nå er det snart jul!!

Vektøkning: 13kg.

Innkjøp: Nå har vi fått vogn! Hurra, endelig! Og det er verdens FINESTE vogn, jeg gleder meg sånn til å bruke den! 😍 Vi gikk for Emmaljunga Mondial DeLuxe i fargen mørkegrå. Den ser ut akkurat som på bildet.

.

Kontroll: Neste uke hos jordmor Helene på ABC! ☺️

Strekkmerker: Ikke en eneste.

Ellers går jeg fortsatt rundt med tidenes julestemning, her er det julemusikk på full guffe. Nå er det jo bare noen dager til desember, hurra!

Håper du har en fin uke 💙