BarselDaniel Leon

Barseltårer

Hjelpe meg.
Jeg skulle ønske jeg hadde forberedt meg bedre på barseltiden, og at jeg hadde hørt om barseltårer før Daniel ble født. Jeg var jo så opptatt med fødselen, jeg fokuserte all min energi på å forberede meg mentalt på den. Og det funket, – jeg hadde en ren drømmefødsel!

Men tiden etterpå, den hadde jeg ikke forberedt meg på overhodet, og jeg tror nok det er grunnen til at det har vært så tøft. Uendelig mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg.

Allerede første uken hjemme gråt jeg nesten konstant. Det var forferdelig tøft og grusomt hardt, og slo meg i bakken av ren overraskelse. Denne enorme tristheten jeg følte, nesten som en sorg,- jeg kunne kollapse og bare deise ned på gulvet og gråte rett som det var, og jeg hadde aldri klart noen verdens ting om ikke Dustin hadde vært der.

Jeg følte meg så skyldig som reagerte sånn. Jeg skulle jo være glad? Jeg hadde jo nettopp fått det aller største mirakelet i verden; en frisk liten gutt. Det skjønneste som fins. Det skulle jo vært en uke fylt med gledesrus!

Men alt jeg klarte å tenke på det tidspunktet var at livet mitt var over. At friheten min var borte. At jeg nå var fanget i en evig sirkel av bleieskift og amming, og jeg kunne ikke disponere tiden min slik jeg ville lenger. Jeg måtte opp om natten for å amme eller pumpe, enten jeg ville eller ikke. Reise meg og skifte bleie når jeg nettopp hadde satt meg ned for å hvile. Være hjemme og konstant passe på den lille. Tiden med å gjøre det jeg hadde lyst til var forbi.

Jeg hadde aldri hørt om barseltårer. Det var ikke før jeg fikk besøk av helsesøster uken etter at hun fortalte meg om det, og at følelsene jeg kjente på var helt normale. Det hadde hjulpet så uendelig mye om jeg hadde visst det før!
Så det er et av mine største råd til gravide førstegangsmødre: ikke bare fokuser på fødselen slik jeg gjorde. Forbered deg på barseltiden også!

Jeg trodde helt alvorlig at jeg hadde fødselsdepresjon, derfor var det godt å få vite av helsesøster at barseltårer er vanlig de første 1-3 ukene, mens fødselsdepresjon oppstår først litt senere, vanligvis ved at barseltårene ikke går over. Og symptomene er litt ulike, ved fødselsdepresjon klarer ikke mødrene å knytte seg til babyen, så det var veldig beroligende når helsesøster sa at hun kunne se jeg hadde et nært bånd til babyen min, det var et sunt tegn ☺️

Bildene under er tatt når Daniel var bare en uke gammel, og jeg var midt oppe i barseltårene ❤️

Barseltårer er HELT normalt, og ifølge helsesøster får absolutt alle barseltårer i varierende grad. Når man ser litt på hva man går gjennom etter en fødsel, så er det jo overhodet ikke rart man får barseltårer! Her er faktorene nybakte mødre må slite med de første ukene:

  • Hormoner: Melkeproduksjonen styres av hormoner, så når melken kommer inn, kommer den med masse hormoner som setter hele kroppen i ubalanse. Dette er aller verst 3-4 dager etter fødsel, og da har man gjerne lyst til å gråte hele tiden, helt uten grunn.
  • Melkeproduksjon: Det krever energi og næring fra kroppen å produsere melk, så da blir det mindre på mor.
  • Amming: Ikke alle får til amming, og det å slite med ammingen kan bli en stor belastning.
  • Smerter: Kroppen er mørbanket etter å ha født, og man er veldig sår i underlivet. Selv om man ikke har sydd eller tatt keisersnitt, har man mye smerter, da det er ømt og smertefullt “der nede” de første ukene.
  • Fysiske skader som må heles: Det er et stort sår inne i livmoren der morkaken satt, omtrent på størrelse med en tallerken! I tillegg er huden tøyd og strukket rundt skjeden dersom man har født, eller man har et stort operasjonssår om man har tatt keisersnitt. Det tar mye energi for kroppen å repareres.
  • Forandring av livssituasjon: Det er en enorm mental omveltning å plutselig ha en liten person som er HELT avhengig av deg. Det er normalt å kjenne på at man ikke har friheten til å gjøre som man vil lenger, for man har jo faktisk ikke det.
  • Ensomhet: For mange er de første barselukene veldig ensomme ettersom man blir litt fastlåst og ikke kommer seg ut av huset like lett. Her vil man jo ikke eksponere en nyfødt for bakterier, så da unngår man altfor mange mennesker de første ukene. Det blir ensomt for mor.
  • Søvnmangel: Å ha en nyfødt betyr at man må opp om natten for å mate den lille, enten man ammer, pumper eller gir morsmelkerstatning. I tillegg har ikke nyfødte døgnrytme, så det å sove en hel natt skjer ikke de første ukene etter fødsel.
  • Skyldfølelse: Mange førstegangsmødre forventer at det skal være et hav av glede, lykkesrus og gode følelser etter å ha fått et barn, så når barseltårene kommer og man bare føler seg lei seg i stedet, får man enorm skyldfølelse for å ikke være glad. Samtidig er det ikke alle som får morsfølelse med en gang, det er også helt normalt, men en stor kilde til skyldfølelse hos mor.

Jeg tenker at det er viktig å sette fokus på barseltårer, for jeg vet at det for min del hadde utgjort en stor forskjell om jeg hadde visst om det på forhånd. Det hadde vært mye lettere å takle både om jeg hadde visst at det kom, og om jeg hadde visst at det jeg følte var helt normalt.

Så om du er midt oppe i det akkurat nå: du er ikke alene ❤️
Og det blir bedre!!!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *