FlyOm megSkole

Bachelor i Aeronautikk

Da jeg var liten, tok pappa oss ofte med på små flyturer i helgene. Selv om han jobbet som politimann, har han alltid vært lidenskapelig opptatt av fly, og han er både utdannet flyingeniør og har pilotsertifikat til små enmotors propellfly. Denne interessen smittet over på meg, og jeg drømte i mange år om å bli pilot, eller astronaut. Dessverre har jeg et sterkt hørselstap, så jeg har alltid visst at det å bli pilot dessverre ikke er et veldig realistisk mål. Men likevel, det å se fly gir meg kilinger i magen, akkurat som om jeg er forelska, og jeg kan se på fly lande og ta av i timesvis uten å bli lei.

Siden det å bli pilot er ute av bildet, har jeg prøvd å finne ut hva ellers jeg vil gjøre med livet mitt. Jeg har prøvd litt av hvert, utdannet meg til både frisør og lystekniker, reist en god del utenlands, og drømt i mange år om å studere medisin, som en vei til å bli astronaut. Jeg har alltid vært veldig opptatt av sikkerhet, og mitt absolutte favorittprogram på TV opp gjennom årene har vært Flyhavarikommisjonen på National Geographic. Jeg dagdrømte jo titt og stadig om å bli flyhavari-etterforsker, men så ikke på det som et realistisk mål siden flyhavari-etterforskere i praksis er pensjonerte piloter, og det å bli pilot var utenfor rekkevidde med mitt sterke hørselstap.

Da jeg søkte på universitet for første gang, søkte jeg på medisin, vel vitende om at jeg ikke kom til å komme inn pga karakterer som ikke når helt opp til nivået som skal til for å komme inn. Men man må jo prøve likevel, ikke sant? Det var aldri snakk om å ville bli lege, jeg ville bli astronaut, og siden mange astronauter er leger, så såg det ut som en mulig vei til drømmen min. Plan B var å studere fysikk ett år for å forbedre karakterer, og få studiepoeng, og så søke på medisin igjen året etter. Som ventet ble det plan B, og høsten 2013 startet jeg på Bachelor i Fysikk på universitetet i Tromsø. Der skjedde det noe uventet: jeg fant ut at jeg elsker fysikk. Veldig fort bestemte jeg meg for å ikke søke medisin året etter likevel, jeg ville heller fullføre denne bachelorgraden i fysikk. Man kan jo bli astronaut som fysiker også!

I 2014 var jeg på Kennedy Space Center for tredje (!) gang, denne gangen tok jeg og pappa en close-up tour som var helt fantastisk. Jeg var besatt av tanken på å bli astronaut og tenkte at dette er fremtiden min.

Jeg gjorde litt research rundt det å bli astronaut, og fant ut at Aerospace Engineer var det jeg burde satse på. Oversatt til norsk blir det vel noe sånt som “Luft/Rom ingeniør”, og tar for seg fartøy både i verdensrommet og i lufta. Med andre ord kan man jobbe med både fly og raketter med denne utdanningen, og det passer jo perfekt for meg som er like opptatt av både luftfart og romfart. Jeg oppdaget Embry-Riddle Aeronautical University i Florida som tilbød denne utdanningen, og målet mitt var klart: Bachelor i Fysikk i Tromsø -> noen ekstra fag -> Master i Aerospace Engineering i Florida.

Problemet er bare at selv om jeg fant ut at jeg elsker fysikk, så fant jeg ut en annen ting også: jeg er skikkelig dårlig i fysikk. Jeg måtte gå første året to ganger, og da jeg i April 2016 innså at også andre året gikk feil vei, ble jeg nødt til å ta det vanskelige valget å slutte på fysikk. I løpet av de tre årene jeg gikk på bachelor graden i fysikk, så klarte jeg bare å ta 40 studiepoeng. Det egentlig antallet skulle vært 180. Det betyr at jeg stod i 4 fag og strøk i resten 😬😳
Det var et veldig vondt valg å ta å slutte på fysikk. For det første så hater jeg å gi opp, og det føltes som et stort nederlag å måtte slutte. Og for det andre, så betød jo det at planen min for å bli astronaut falt i tusen knas.

Men, var det egentlig det jeg ville? De fleste astronauter har jo fulgt drømmene sine innen spesielle felt og så tatt på seg astronaut oppdrag som har krevd deres spesifikke egenskaper. Det er jo ikke sånn at man utdanner seg til kun astronaut, det er derfor det finnes så mange veier til å bli astronaut, og jeg ble veldig usikker på om dette virkelig var noe jeg burde satse på. Det er jo ikke sikkert jeg noen gang klarer å bli astronaut, og om jeg ikke klarer det, så kan jeg ende opp med en utdanning jeg egentlig ikke er interessert i.
Men jeg hadde prøvd så masse før, og jeg hadde ikke lyst til å starte på enda en utdanning uten å fullføre, så jeg bestemte meg for at nå må jeg virkelig finne ut hva jeg egentlig vil.

Jeg satte meg ned og skrev to lister. På den første skrev jeg ned mine 3 hovedinteresser for hvert år av livet mitt, og på den andre skrev jeg ned det jeg er god til og trives med å gjøre.
Den første lista viste meg hvilke interesser som har gått igjen hele livet, og dermed mest sannsynlig kommer til å vare. Å satse på en interesse jeg har hatt hele livet er jo et tryggere valg for fremtiden min, siden jeg er en sånn som har veldig mye “døgn interesser”, dvs plutselig blir veldig veldig interessert i noe, og så dabber det av etterhvert. Det var en ting som gikk igjen omtrent hvert eneste år av livet mitt: Fly. Den ene, store tingen som jeg trygt kan si har vært min lidenskap hele livet mitt, og som jeg 100% sannsynlig aldri kommer til å bli lei. Jeg må satse på fly.

På den andre lista så jeg at jeg er utholdende, organisert, systematisk, tålmodig, ryddig, eventyrlysten og perfeksjonist. Jeg liker å sortere, organisere, løse gåter/problemer, reise, lære nye ting, etterforske, studere og forklare. Da skjønte jeg jo at flyhavari-etterforsker i grunn er midt i blinken for meg, og at det kanskje ikke er så urealistisk å satse på det som jeg hadde trodd? Jeg ble i hvert fall overbevist om at dette måtte jeg bare satse på.

Men hvordan blir man flyhavari-etterforsker? Akkurat som med astronaut er det ingen flyhavarietterforsker-utdanning… Og de fleste flyhavari-etterforskerne er pensjonerte piloter, må man virkelig bli det først?

Jeg undersøkte Embry-Riddle litt nærmere, flyskolen jeg drømte så veldig om å gå på. Da oppdaget jeg at de har en worldwide campus hvor man kan ta utdanning online fra landet man bor i, istedet for å flytte til Florida. Og der hadde de en Bachelor i “Aviation Security”! Der var den jo! Utdanningen jeg drømte om!!!! Så da satte jeg meg et nytt mål: Jeg ville bli boende i Tromsø ett år til og ta et årsstudium i Engelsk for å forberede meg på å studere på et amerikansk universitet, og så jobbe 1-2 år for å spare opp penger til denne svindyre, private skolen.

(Bilde hentet fra Google)

Engelsk gikk veldig bra, jeg likte studiet godt, og syntes det var enormt givende, enda jeg allerede snakket flytende engelsk og har bodd i USA før. Selv om man snakker et språk flytende, så er jo akademisk språk noe helt annet, og jeg er så utrolig glad for at jeg tok det årsstudiumet, det anbefales sterkt til alle som planlegger å studere i utlandet!
Selv om planen var å jobbe noen år etter årsstudiumet, så merka jeg allerede midt i studiet, i begynnelsen av 2017, at jeg ikke klarte å vente lenger, og jeg bestemte meg for å bare søke på Aviation Security allerede. Overraskelsen var veldig stor da jeg bare en måned etter å ha sendt søknaden, fikk brev om at jeg var kommet inn. Hæ? Allerede?? HURRA!!!!!!!!!!!

Det fine med Embry-Riddle sitt worldwide campus er at man kan ta fag i sitt eget tempo. Det kan bare ikke gå ett helt år uten at man tar noen fag, da mister man statusen som student. Jeg har så langt tatt 2 fag og fått toppkarakter i alle fagene, en stor forandring fra å stryke i nesten samtlige fag i fysikk. Nå holder jeg på med mitt tredje fag, og det ser også ut til å gå veldig bra.

Det har forresten vist seg at “Avation Security” ikke var den helt rette veien mot målet slik jeg trodde likevel… Da jeg tok forrige fag, “Introduction to Aeronautical Science”, fikk jeg plutselig en e-mail fra professor Kleinke hvor han spurte om han hadde forstått det rett at jeg studerte Aviation Security mens målet mitt med utdanningen var å bli flyhavarietterforsker? Han forklarte at “Aviation Security” handler om de eksterne, kriminelle faktorene innen flysikkerhet, der noen med vilje har fått et fly til å styrte (terrorister, kaprere osv), mens et annet felt, “Aviation Safety” handler om de interne faktorene der det er en ren ulykke (pga pilotfeil, vær, flyfeil, mekaniske feil osv). Siden vi bare har ett ord for sikkerhet på norsk, så er det ikke så lett å forstå forskjellen på safety og security. Det er Safety delen jeg er interessert i, og akkurat den delen finnes det ingen bachelorgrad i. Men professor Kleinke foreslo at jeg skiftet fra Bachelor i Aviation Security til Bachelor i Aeronautics og så tok en “minor” i Aviation Safety.

I USA skiller man mellom “majors” og “minors”. En Major er det du tar utdanning i, mens en Minor er en retning du spesialiserer deg i. Du kan fint ha Major i en ting og Minor i en annen ting, men de to er vanligvis innenfor samme felt. Hvis jeg tar et visst antall fag som handler om Aviation Safety som en del av Aeronautics-graden, så får jeg en Minor i Aviation Safety.
Det var heldigvis helt smertefritt å skifte fra Aviation Security til Aeronautics siden de 2 fagene jeg hadde tatt er obligatoriske på begge utdanningene.

Så slik endte jeg altså opp på Bachelor i Aeronautics, et studie jeg elsker og trives vanvittig godt med. Jeg lever nesten for fagene jeg tar der, skolen er så utrolig bra lagt opp, og professorene så enormt flinke. Dessverre går det ikke så fort ettersom hvert fag koster rundt 10 000kr, så det blir med 2-3 fag i året. Det blir nok noen år til jeg har utdanningen i boks, men det er helt greit, for nå er jeg i hvert fall der jeg vil være: på rett skole, på rett utdanning, og på rett vei til mitt store mål: å jobbe med å forbedre flysikkerhet verden rundt ☺️

Siden jeg startet på utdanningen i 2017 har jeg bare blitt mer og mer engasjert i flysikkerhet. Omtrent alle flyulykker kunne vært unngått, og det gjør meg utrolig sint. Derfor er min drøm å jobbe med å eliminere de faktorene som skaper ulykker, å redusere risikoen, og forbedre sikkerheten. Jeg er overbevist om at det å etterforske ulykker er et av de viktigste skrittene til å hindre at de skjer igjen, men det betyr ikke at jeg MÅ jobbe med akkurat ulykkesetterforskning. Det finnes mange andre felt som tar for seg kosekvensene etter en ulykke med sikte på å hindre at de skjer igjen. En ting som jeg merker at jeg spesielt interesserer meg for, er flypsykologi, og jeg synes det er en spennende tanke å jobbe med pilot-trening, eller utvikle programmer for piloter, som stress-mestring osv. Men veien er enda lang å gå til graden min er i boks, så hvem vet hvor jeg kommer til å ende opp til slutt? Aeronautikk utdanningen er i grunn egentlig en pilot-utdanning, bare uten fly-treningen. Den er utviklet for piloter med yrkeserfaring som ønsker en grad i tillegg, så den har relativt få programfag, og veldig mange valgfag som kan byttes ut med erfaring. Dette gir meg muligheten til å designe utdanningen omtrent akkurat slik jeg ønsker, så mulighetene mine er mange!

Men en ting er i hvert fall sikkert: jeg kommer til å jobbe med fly.

Takk for at du leste min historie! Hvis du sliter med flyskrekk eller er interessert i å vite mer om utdanningen min, så er det bare å ta kontakt!

-Benedicte

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *