Bryllupet Del 5: Brudekjolen

Her kommer historien bak brudekjolen, hvorfor jeg valgte akkurat denne, og hvordan jeg fant den.

Som den drømmeren jeg er, så har jeg drømt om bryllupet mitt hele livet, og da spesielt brudekjolen. I mange år drømte jeg om å bli kjoledesigner, og jeg tok faktisk tegning, form og farge første året på videregående, nettopp med det å bli kjoledesigner som formål.

Så da jeg ble forlovet, var brudekjolen noe av det første jeg tenkte på. Vi bestemte oss jo for å gifte oss veldig fort, kun 73 dager etter forlovelsen, så vi fikk veldig begrenset med både tid og budsjett. Hvordan jeg skulle klare å finne drømmekjolen på så kort tid, hadde jeg ingen anelse om. Men jeg visste akkurat hvordan den skulle se ut.
Jeg fant nemlig drømmekjolen i 2013, etter en del dagdrømming og googling: Pronovias Iman. Jeg hadde aldri planlagt å ha akkurat den kjolen, ettersom Pronovias er et vanvittig dyrt merke, og det å finne en 2013-modell mange år senere er tilnærmet umulig. Men noe som lignet, det måtte vel kunne gå an?

Jeg viste bildet i den første brudesalongen jeg kom til, og spurte om de hadde noe som lignet. Jeg forklarte at jeg ønsket en sateng kjole i A-form med blonde armer, om mulig. Den aller første kjolen de kom med til meg, var en full-brodert havfrue kjole. Jeg prøvde å si fra at jeg absolutt ikke ville ha hverken fullbrodert kjole, eller havfrue-form, men de insisterte på at jeg måtte prøve den på, for man vet ikke hva man vil ha før man har prøvd det på. Så dette ble altså den første brudekjolen jeg noensinne har prøvd:

Jeg hatet den 😛 Overhodet ikke min stil. Jeg prøvde å si igjen at jeg ønsket en A-formet kjole i ren sateng, uten noen form for broderier. De kom med denne:

Det var flere ting jeg mislikte sterkt med denne kjolen som jeg prøvde å forklare.

  1. Den var i tyll, jeg ville ha sateng
  2. Den hadde hjerteformet utringing, noe jeg ikke liker
  3. Den hadde brodert overdel med en markert linje hvor den gikk over i tyllkjørtet. Jeg ville ha en hel, ren satengkjole, hvor hele kjolen var i ett og samme stoff

Jeg trodde jeg forklarte dem veldig klart hva jeg ville ha, men de kom med denne:

  1. Enda mere tyll
  2. Enda mer hjerteformet utringning
  3. Enda mer markert skille mellom skjørt og overdel, denne med to helt forskjellige materialer (sateng overdel og tyllskjørt)

HVA var det de ikke skjønte?! Av en eller annen grunn kom de med akkurat det jeg IKKE ville ha, enda jeg prøvde å forklare veldig nøye hva jeg ville ha. De insisterte på at siden jeg ikke hadde prøvd kjole så kunne jeg ikke vite hva jeg ville ha, og måtte prøve forskjellige. På toppen av det hele prøvde de å presse siste kjolen på meg med at det var 40% avslag, men KUN I DAG.

Jeg var mildt sagt irritert, og ville gjerne dra derfra så fort som mulig. Men helt bomtur skulle det vise seg å ikke bli. Siden jeg ikke ville ha ermeløs kjole, prøvde jeg forskjellige blondetopper over kjolene, og den siste jeg prøvde falt jeg veldig for.

Det var noe med den… Den var jo akkurat som blondetoppen til Pronovias sin Iman-kjole, bare uten slepet! Jeg falt så veldig for den, og studerte den lenge. Om jeg bare nå kunne finne en ermeløs satengkjole med rett utrigning… da ville kjolen pluss denne toppen bli akkurat som drømmekjolen min!

Vi dro derfra uten å kjøpe noe, og to dager senere prøvde vi en annen brudesalong. Denne gangen skulle vi til en brudesalong i Lillestrøm, som viste seg å være nedlagt da vi kom dit. Men fest-kjole butikken på andre siden av gaten kunne anbefale Abelone Brudesalong på Frogner, så vi dro dit.
Hun som jobbet der lyttet mens jeg forklarte hva jeg ville ha, og tok ut en del kjoler som hun hang opp mens jeg forklarte. Så spurte hun hvilken jeg ville prøve først. Øynene mine falt på en av kjolene hun hadde plukket ut, som var i ren sateng, med rett utrigning, og jeg kjente en iling inni meg. DER var den! KJOLEN! Jeg bare visste at det var den, før jeg hadde fått den på meg. Selvfølgelig måtte jeg prøve den først.

Den satt som et skudd, og var akkurat slik jeg så for meg (dessverre glemte vi helt å ta bilde av den uten blonde topp over).

Vi kjøpte den på flekken, og ringte brudesalongen vi hadde vært i et par dager tidligere, for å legge av blondetoppen jeg likte så godt. Det var først da jeg plukket den opp, at jeg oppdaget at den var av samme merke som kjolen, Bianco Evento. Jeg ble enda mer overrasket da jeg googlet kjolen og fant ut at den på Bianco Evento sine egne nettsider var presentert med akkurat den blondetoppen på! Hva er oddsen for at jeg plukker en kjole og en topp som egentlig hører sammen fra to forskjellige butikker uten å vite hvilket merke de er?! Jeg ble bare enda sikrere på at dette virkelig var Kjolen med stor K.
Kjolen, som heter Liliya, finnes dessverre ikke på siden deres lenger, men jeg har heldigvis lagret bildene som var på siden. Blondetoppen finner du her.

Blondetoppen satt litt løsere på enn jeg likte, så dagen før jeg dro over Atlanteren for å gifte meg sydde jeg den fast i kjolen med håndsøm. Egentlig en ganske sprø ting å gjøre, men det ble jo så bra.

Å ta på kjolen på selve Dagen, med håret satt opp og sminken på plass var MAGISK. Kjolen var en av de tingene som var helt perfekt med bryllupsdagen, og det er nesten litt trist at jeg aldri skal bruke den igjen. Jeg synes det er den nydeligste kjolen i hele verden!

Jeg har kjolen enda, ettersom det sitter veldig langt inne å selge den. Men det er jo planen at den skal selges… Så om noen er interessert, er det bare å ta kontakt!

❤️

Photo credits: Gjermund Øystese, Arnfinn Mygland, Inger Mygland, Lauri Spencer

Planlegging av Fødebagen

Tiden går så altfor fort, og det har begynt å gå opp for meg at fødebagen burde være klar snart, for plutselig er det termin 😱 Jeg har pakket omtrent halvparten så langt, men mangler fortsatt en del ting, spesielt klær til meg (løse, romslige barselklær, ammeklær osv). Men jeg har i hvert fall lista klar, og den ser slik ut:

Klær til meg:

  • Fødekjole
    • Jeg bestilte meg denne på Amazon, da jeg ikke orker tanken på å gå rundt naken eller i sykehuskjorte. Den er akkurat som på bildet, og passer perfekt, jeg er storfornøyd.
  • Morgenkåpe
    • Jeg har denne, som matcher fødekjolen. Den går veldig fint over magen, med god plass, og jeg tenker den blir fin å bruke på barsel også.
  • Bikinioverdel
    • Jeg trenger en bikinioverdel i tilfelle vannfødsel, da de jeg har ikke passer lenger. Jeg sliter litt med å finne en som ikke går rundt nakken, og som ikke har push up… Tar gjerne i mot tips!
  • Tøfler til fødsel
    • Tøfler som ikke sklir, men som er gode og myke å ha på, er noe jeg ønsker meg mens fødselen pågår. Jeg har bestilt disse, som kan vaskes i maskin. Et must, siden de sikkert blir veldig grisete under fødselen.
  • Tøfler til barsel
    • I tilfelle tøflene til fødselen blir veldig grisete kunne det vært greit med et ekstra par til barsel, som kanskje er litt mykere. Men jeg er fortsatt litt usikker på om det er vits i.
  • Sandaler
    • Jeg tar med mine Brasilianske havaianas, de er utrolig greie å bruke i dusjen for eksempel.
  • Pysjamas
    • Jeg har bestilt meg denne, som jeg tror blir veldig fin å ha på barsel, og også i ettertid.
  • Kosebukse/joggebukse
    • Et must på barsel, ser for meg at jeg kun vil ha på meg løse, romslige og komfortable klær ☺️
  • Ammetopp
    • Til kosebuksa.
  • Hettegenser/cardigan
  • Ammesinglet x2
  • Amme-BH x3
    • Dette synes jeg er veldig vanskelig, og ønsker meg masse tips. Jeg sliter sånn med å finne riktig størrelse, ingenting er behagelig. Og dessuten så kommer jo melka etter fødselen, det er jo helt umulig å forutsi hvilken størrelse jeg må ha?
  • Ammeinnlegg i ull/bomull
  • Ammeinnlegg, engangs
  • Store, behagelige truser
  • Sokker
  • Ullsokker
  • Hjemreise-antrekk.

Klær til Baby:

  • Body x3
    • Litt usikker på hvor mange vi egentlig trenger å ta med, og om de bør ha lange eller korte ermer. Noen tips?
  • Strømpebukser x2
  • Genser
  • Bommullsluer x2
  • Sokker
  • Votter
  • Hentesett
    • Mamma har strikka dette nydelige hentesettet i en nøytral, lys grønn farge, nesten sånn som på bildet over. Håper det passer!
  • Babyteppe
  • Svøpeteppe
  • Gulpeklut x3

Toalettsaker:

  • Sminke
  • Tannbørste
  • Tannkrem
  • Nattbind
  • Ammesalve
    • Jeg har denne fra iHerb, som jeg ikke har prøvd enda, men er i hvertfall storfornøyd med strekkmerke-kremen fra samme merke.
  • Mykt toalettpapir
  • Tørre engangskluter
  • Våte engangskluter
  • Kokosolje
  • Babyolje
  • Bleier
  • Shampoo og balsam
    • Jeg fyller dette på små søte reiseflasker som jeg fant på Søstrene Grene.
  • Dusjsåpe
  • Håndsåpe
  • Hårstrikker
  • Hårbørste

Diverse:

  • Smokk
  • Vannflaske
  • Babyflaske
  • Brystpumpe
  • Ammeskjold
  • Bibelen
  • Notatbok
  • Penn
  • Batterier til Cochlea-implantatet mitt

Mat:

  • Havrekjeks fra Semper
  • Triple sjokoladekjeks fra Semper
  • Hvit sjokolade & makadamiakjeks fra Semper
  • Salti fra Schär (tilfelle kvalme)
  • Freia melkesjokoladeplate med smil
  • Toppris
  • Sure seigmenn
  • Love hearts (tilfelle halsbrann)
    • Om du sliter med halsbrann, så er dette et hot tips! Love hearts funker bedre enn det meste annet på halsbrann, tro meg!

Jeg poster en oppdatert liste med bilder av fødebagen og innholdet i den når den er ferdig, dette er jo bare planlegging. Det høres kanskje litt voldsomt ut, men jeg elsker å planlegge ting og skrive lister, og koser meg med det 💕 Den eneste av de fem seksjonene som jeg har pakket helt ferdig er Mat, hehe. Viktig å ha sukkeret på plass…

Hvis du har noen tips til meg ang fødebagen, så er jeg super interessert i å høre!

– Benedicte

Svangerskapsoppdatering: 31 uker

I dag er jeg 31 uker og 1 dag på vei! Forrige uke ble veldig hektisk med min dårlige form pluss siste innspurt på skolen, men nå er jeg heldigvis ferdig og kan slappe fullstendig av. Merker at jeg er ganske utkjørt, jeg har nok presset meg for hardt litt for lenge. Får bare prøve å ta de neste dagene og ukene fullstendig med ro, i hvert fall så mye som mulig. Vi flytter jo inn i leiligheten denne uka, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å ikke bruke energi på det. Heldigvis har jeg en veldig snill mann som mer enn gjerne tar på seg den fysiske delen av flyttinga! 

Men nok om det. Her kommer ukens svangerskapsoppdatering:

Termin: 17 Januar 2019. Jeg begynner liksom å få på følelsen at babyen kommer før, uten at jeg kan forklare helt hvorfor. Men det hadde bare vært fint så lenge den kommer etter nyttår. Vi synes det hadde vært spesielt gøy om barnet kommer 12 januar, ettersom jeg har bursdag 13 februar og Dustin 14 mars 😁

Kjønn på babyen: Det begynner å bli helt uutholdelig å ikke vite kjønnet, jeg lurer sånn på om det er lille jenta mi eller lille gutten min der inne! 

Hvor langt på vei: 31 uker + 1 dag. 77% av svangerskapet er overstått, og jeg har 65 dager igjen. Uæææ det er jo nesten ingenting! Tiden går så fort!

Babyen er så stor som: En romanosalat (?) Nå viser alle appene mine forskjellige ting, og noen viser ting som er mindre enn forrige uke… Så jeg er helt forvirret. Men i tall er den hvert fall ca 37 cm lang og 1750 gram. 

Ukens må ha: Marsipan og julebrus! Jeg har helt FULLSTENDIG julestemning, går konstant med julemusikk på hjernen, og har et voldsomt sug etter julebrus (den fra Rignes), og marsipan. Håper bare det varer helt frem til jul 🎄

Liv i magen: Masse, jeg har hørt at babyer sover store deler av dagen på denne tiden, men det stemmer i hvert fall ikke med min, for her er det full fest i magen døgnet rundt. Dustin klarer nå å kjenne forskjell på hode, en fot eller rumpe, det er veldig morsomt. Av en eller annen grunn liker babyen best å sparke mot høyre siden av magen min på dagtid, og venstre siden på kvelden. Vi tror den ligger med hodet ned og sparker oppover, men hittil har ikke noen spark truffet ribbeina, heldigvis.

Plager: Halsbrann begynner å bli skikkelig ille nå, spesielt på kvelden. I tillegg har bekkenet plaget meg en god del i det siste, så nå har jeg gått til innkjøp av medisinball og har store forventninger til utfallet av bekkenøvelser jeg skal prøve på den. Forhåpentligvis klarer jeg å trene vekk de verste smertene, og forebygge mere vondt!

Hvordan sover jeg om natten: Har ingen problemer med å sovne, men våkner bare tidligere og tidligere. Noen netter våkner jeg hver eneste time, helt uten grunn. Så jeg sover lett og ikke så dypt, noe som er veldig slitsomt ettersom jeg ikke føler jeg får nok søvn. Etter rundt 6 på morgenen får jeg nesten ikke sove igjen i det hele tatt. Så jeg er mye trøtt og sliten.

Fødselsforventninger: Jeg får sommerfugler i magen når jeg tenker på fødselen, gleder meg sånn!  Ser for meg vannfødsel i et stort badekar mens snøen daler ned utenfor  Nå blir jo fødsler aldri slik som man forventer, og man kan overhodet ikke planlegge det, men drømmeren i meg prøver likevel å se for seg fødselen hele tiden. Jeg håper det blir snø den dagen, for det finnes jo knapt noe vakrere og mer avslappende enn snø som daler ned utenfor. Men akkurat det har jeg jo ingen kontroll over, så jeg prøver hardt å ikke ha så høye forventninger. Jeg har også begynt å tenke mer og mer på vannfødsel, og tror nesten jeg vil satse på å prøve å få til det.

Humør: Har vært veldig utslitt den siste uka, så humøret har ikke vært helt på topp der det pleier. Men jeg er ikke akkurat i dårlig humør, det er heller mer som om det tar for mye energi å gå rundt og smile, liksom. Det høres vel rart ut, men jeg er nok bare kraftig utbrent.

Vektøkning: Ca 12 kg totalt.

Innkjøp: Mest kjeks og sjokolade og godteri til fødebagen  Har ikke kjøpt noe mer til babyen, ettersom jeg ikke har orket noen turer ut for å shoppe.

Kontroll: Neste jordmorkontroll blir 6 desember på ABC.

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

Nå når jeg er ferdig med skolen blir det sikkert litt mere blogging på meg, ettersom jeg har mere tid nå. Har så mange ting jeg har lyst til å skrive om! Ellers håper jeg bare jeg klarer å samle krefter til flyttingen denne uka. Det er fortsatt masse møbler og ting vi trenger, så vi må ut og handle litt også. Men det skal bli veldig deilig å komme “i hus” og ha vårt eget hjem igjen, jeg gleder meg til det!

Håper du har en fin uke!

– Benedicte

Bryllupet Del 4: Festen

Vi arrangerte selve bryllupsfesten på et museum; Santa Ynez Valley Historical Museum & Parks-Janeway Carriage House. De tilbød et aldeles nydelig lokale, fylt med gamle hestevogner, flere bygninger med museumsgjenstander gjestene kunne gå rundt og betrakte, og et stort uteområde med fontener og lyslenker.

Vi serverte ost, kjeks og vin til gjestene mens de ventet på middagen og vi i brudefølget var ute på photoshoot. Selve middagen bestod av pizza-buffet, et valg ikke alle i familiene våre var like begeistret for. Det er visst en utbredt ting at bryllupsmiddagen skal være veldig fancy og helst tre-retters. De fleste lokalene vi så på krevde at vi brukte deres catering-service, som bestod mest av fancy mat hverken jeg eller Dustin liker. Jeg klagde til Dustin “hvorfor kan vi ikke ha det beste vi vet på den beste dagen i vårt liv?”. Han kunne heller ikke se hvorfor ikke, så da bestemte vi oss for å gjøre det på vår måte. Det er jo tross alt vårt bryllup! Pizza er det absolutt aller beste vi begge vet, så naturlig nok måtte vi jo ha det på den største dagen i vårt liv. Saken var derfor avgjort da vi fant dette museumet, det eneste lokalet som lot oss velge hvor vi bestilte maten fra selv. Vi hadde pizza buffet (og litt salat ved siden av bare for å gjøre mamma glad 😂)

Mamma: Dere må jo ha litt salat ved siden av?
Meg: Ja ok.
Mamma: Også litt sånne små tapasretter.
Meg: Hm, kanskje, men kan ikke love noe.
Mamma: Også kan vi kalle det Tapas.
Meg: Nei, mamma, det skal være pizzabuffet, og hete Pizzabuffet.

Vi kunne på forhånd velge om vi ville ha bordene satt opp ute eller inne. Vi valgte å ha dem ute fordi det var utrolig vakkert ute, men tenkte ikke på at det kunne bli veldig kaldt selv om det hadde vært oppe i 37 grader (!) på dagtid. Ettersom vielsen ble nesten en time forsinket ble det for kaldt til å sitte ute før vi var ferdig med talene, så vi måtte flytte inn så snart alle var ferdige å spise. Der hadde vi satt opp bord med masse spill på, slik at folk kunne spille spill (vi er veldig glade i spill selv). Vi hadde også satt opp et sjokoladebord, fylt med skåler med alle mine favoritt sjokolader. Dessverre tok ikke fotografen vår bilder av hverken ost-og-kjeks bordet, pizza-buffeten eller sjokolade bordet, så vi har ingen bilder av dette 😞

Vi satte også opp kakebord inne. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ha en spesiell bryllupskake, men heller mange forskjellige. Dustin sin favoritt er ostekake, så vi hadde planlagt å sette kaketoppen vår på en av de mange ostekakene. Men så overrasket mamma og pappa oss med å bestille en nydelig sjokoladekake, og det er jo midt i blinken for meg som er verdens største sjokoholiker!

Nå i ettertid når jeg ser tilbake på bryllupsfesten blir jeg litt lei meg. Den ble ikke slik jeg hadde planlagt. En ting er bord-dekorasjonene, de hadde jeg jobbet veldig mye med på forhånd. Jeg elsker å pynte bord til fest og liker å legge mye arbeid ned i å lage bordkort og serviett-dekorasjoner selv, det har jeg gjort veldig mange ganger til mine søskens konfirmasjoner og andre fester. Så mitt eget bryllup skulle jo bli det aller største. Dessverre så ble serviettdekorasjonene bortkastet da vi brukte dårlige, billige servietter som ikke stod så godt, og ikke taklet den lette brisen utendørs. Billig plastduk og plasttallerkener ødela også det nydelige bryllupsbordet jeg hadde sett for meg og planlagt. Jeg har derfor ingen bilder av bord oppsetningen, men det kommer et eget innlegg om hvordan jeg laget bord-dekorasjonene og hvordan det var meningen at det skulle se ut.

En annen ting som skjedde var at det ikke ble servert vin til ost-og kjeks bordet. Vinen ble heller ikke satt opp på et eget vinbord slik jeg hadde planlagt, men de som serverte gikk rundt og serverte folk vin. Det likte jeg ikke, for da får man jo ikke se utvalget av viner og velge selv, jeg hadde lagt ned litt tid å kjøpe flere forskjellige viner, og vi hadde ikke to like.
Sjokoladebordet ble satt opp feil, jeg hadde kjøpt spesielle boller til de forskjellige typer sjokolade, blant annet sylindere til Ferrerro Rocher kulene og en stor bolle til Twisten. De hadde putta Twisten i sylinderne, noe som er idiotisk da man ikke får tak i de forskjellige bitene som ligger under biter man kanskje ikke vil ha.
Dansegulvet jeg hadde planlagt med blinkende lys ble tatt ned før festen begynte (av hvem, og hvorfor????), og bordet med kort hvor folk kunne skrive hilsen før de gikk som stod ved utgangen ble flyttet inn ved gavebordet slik at gjestene ikke så det, og vi fikk nesten ingen hilsener…

Men det som gjorde meg aller trist, er at mange gjester dro veldig tidlig. I USA varer bryllupsfestene mye kortere enn i Norge, vanligvis kun ett par timer, så det at vår varte til 23:00 var nok veldig uvant for de amerikanske gjenstene. Mange dro allerede i 21-tiden rett etter at vi hadde kuttet kaken, noe jeg syntes var kjempekjipt. Man skal jo ikke dra før bruden?!
Vi hadde jo også planlagt en stor lek som inkluderte alle gjestene som vi ikke fikk gjort fordi de dro. Vi delte ut bryllupsbrosjyrer i kirka, og hver brosjyre hadde et stort kort fra en kortstokk. I løpet av bryllupsfesten skulle vi arrangere en lek hvor folk med samme farge eller tall skulle gjøre forskjellige ting, noe som ville blitt hysterisk gøy. Men dette ble det dessverre aldri noe av.

Og vi er misfornøyd med fotografen vår. Noen av bildene han tok var fine, men bildene han ikke tok gjør veldig vondt for oss. I vielsen tok han ikke bilder da mødrene våre tente stearinlys, og han tok bare bilder av brudefølgets entre bakfra av en eller annen grunn. På festen mangler det masse bilder av bordene, pynten og maten. Jeg har noen få bilder, men det er masse som mangler.

Noen av de tingene jeg er misfornøyd med er kanskje bare småting, men dette var ting jeg hadde lagt ned mye arbeid i, planlagt og kjøpt inn til, til tross for begrenset budsjett. Det gjorde derfor veldig vondt å se det arbeidet jeg hadde lagt ned bli helt bortkastet. Jeg ser i ettertid at grunnen til at så mye gikk galt er fordi jeg ikke skrev ned hvordan jeg ville at alt skulle være. Det var jo andre som styrte festen da jeg var bruden, og de hadde ikke fått tilstrekkelig informasjon om hvordan jeg hadde planlagt alt. Så det er jo min egen feil, og jeg vet at det at vi planla festen på bare 70 dager gjør at man ikke kan forvente så mye. Men det gjør jo vondt likevel, det er jo bryllupet mitt vi snakker om. Dagen jeg har drømt om hele livet mitt!

Jeg prøver å fokusere på de tingene som gikk bra, som at det kom så mange fra min side hele veien til California på så kort varsel for å feire dagen med oss ❤️ At min barndoms pastor tok seg bryet å komme den lange veien bare for å vie oss, og leverte tidenes vielse med en vanvittig sterk og vindunderlig preken! ❤️ At kjolen min, håret, sminken og tilbehøret ble helt PERFEKT og overgikk forventningene mine ❤️ At jeg hadde verdens beste folover og brudepiker ❤️ At jeg endte opp med Dustin, den herligste mannen i verden. Jeg er jo verdens heldigste ❤️

Bryllupet Del 2: Vielsen

Vi giftet oss i Bethania Lutheran Church i Solvang, og vielsen ble holdt av min barndomspastor, Runar Wold, som vi fløy inn helt fra Norge. For oss var vielsen den aller viktigste delen av bryllupet vårt, det er jo her vi faktisk blir gift. Resten er bare fest og feiring, og det kan man gjøre når som helst og på hvilken som helst måte. Det var derfor veldig viktig for oss at den som viet oss kjente oss, og også hadde evne til å forrette vielsen på den måten vi ønsket. Pastor Runar viet min søster Madeleine da hun giftet seg med Nathan i 2010, og er fortsatt pastor i menigheten jeg vokste opp i i Skien. Det var derfor veldig spesielt for oss å ha han som pastor i bryllupet vårt i California, det betydde så enormt mye for oss at han kom hele den lange veien bare for å vie oss! Og FOR en vielse det ble!!! Så fantastisk og sterk og utrolig, den overgikk våre villeste drømmer. Vi er virkelig velsignet ❤️

Vielsen started med en prosesjon hvor pastor Runar ledet an, etterfulgt av mødrene, som tente to stearinlys på scenen. Deretter kom brudgommen, forloverne, og til slutt brudepiker og brudesvenner. Til prosesjonen spilte vi “Living for the first time” av Teddy Geiger (fra filmen “The Rocker”).

.

Selv gikk jeg ned kirkegulvet til en melodi som har betydd svært mye for meg i mange år. Min favoritt TV-serie nesten helt siden barndommen er Stargate SG1, og jeg pleide alltid å spille av hele rulleteksten på slutten fordi jeg elsket melodien. Jeg kunne høre på den om igjen og om igjen og om igjen. Det var derfor ikke noe spørsmål om hvilken melodi jeg skulle gå ned kirkegulvet til, det måtte bli endingsmelodien: Stargate SG1 End Title!

(Bildene i dette innlegget er tatt av forskjellige fotografer, derfor er det store forskjeller i kvalitet og farger)

.

Jeg ble fulgt ned kirkegulvet av min far, Arnfinn ❤️

Selve vielsen started med bønn før pastor Runar holdt en preken om ekteskapet og om historien til meg og Dustin. Den var utrolig sterk og vakker, og vi kunne virkelig føle Guds nærvær. Etter prekenen gav vi hverandre løftene, som vi hadde skrevet selv, og så leste forloverne våre opp noen Bibelvers.

Så kom det store øyeblikket da vi gav hverandre vårt “JA” ❤️ Eller rettere sagt, “I DO”, siden vielsen var på Engelsk. Selve øyeblikket vi giftet oss!

.

Etter å ha gitt hverandre vårt ja, ble vi erklært mann og kone, og forseglet etterskapet med et kyss ❤️ (Eller to, siden Dustin faktisk spurte presten om han kunne kysse meg en gang til 😅)

Etter det store øyeblikket utvekslet vi ringer på tradisjonelt vis, og så delte vi ut Forpliktelses-brev, en idé som er vår egen. Da vi ble forlovet snakket vi litt om den høye skilsmisseraten i verden i dag, og hva vi kan gjøre for å unngå skilsmisse i fremtiden. En idé var å skrive brev til oss selv som familien vår passer på for oss, slik at vi står til ansvar overfor dem også om å holde sammen. En skilsmisse berører jo ikke kun det to som er gift, men også familiene deres. Så Dustin skrev et brev til seg selv, som han gav til forloveren sin, og et brev til meg som han gav til min far. Jeg skrev et brev til meg selv som jeg gav til min forlover, og et brev til Dustin som jeg gav til Dustin’s far. Vi hadde skrevet disse brevene på forhånd på vakre brevpapir, rullet dem sammen, og forseglet dem med voks og stempel. De er påminnelser om hvorfor vi giftet oss, og valgte hverandre, og løftene vi gav. De skal passes på av dem de ble gitt i tilfelle Dustin og jeg en dag glemmer hvorfor vi valgte hverandre og truer med skilsmisse. Forhåpentligvis får vi aldri noen gang bruk for disse brevene (du kan se dem i forgrunnen på bilde nummer 6 herfra og oppover).

Etter at forpliktelsesbrevene var gitt, bad pastoren for oss og velsignet oss, og så tente vi enhetslyset. Enhetslyset er en amerikansk tradisjon, hvor mødrene til bruden og brudgommen i forkant av vielsen tenner et stearinlys hver som skal representere bruden og brudgommen. Under vielsen tar bruden og brudgommen disse lysene, og tenner et stort stearinlys sammen med dem. Det skal representere at to blir til en, at fra nå av går vi ikke på egne veier lenger, men på samme vei.

Etter tenning av enhetslyset hadde vi nattverd, en fin kristen tradisjon som for oss symboliserte å inkludere Jesus i ekteskapet vårt.

Etter nattverden sang min mormor og onkel “O Store Gud” sammen, en av mine favorittsanger. Dessverre har vi ingen bilder av dette.

Pastoren avsluttet vielsen med bønn og utlysning av velsignelsen over alle tilstede, og så presenterte han oss som Mr. & Mrs. Coupland ❤️
Vi gikk ut til Extreme Ways av Moby (hovedsangen fra Jason Bourne filmene)

I Norsk still stoppet vi rett foran inngangen til kirken og hilste på alle gjestene som kom ut etter oss. Det var så utrolig koselig å hilse personlig på alle som var tilstede, og fotografen vår knipset disse bildene i et ledig øyeblikk mens vi ventet på flere folk å hilse på:

Vi tok litt bilder med nærmeste familie umiddelbart utenfor kirken, før vi i brudefølget dro videre på fotoshoot, og resten dro til stedet hvor festen skulle være.

Nydelige Bethania Lutheran Church i Solvang.

Det ble en herlig vielse som overgikk enhver forventning. Vi er så utrolig takknemlige for alle som kom og gjorde dagen vår så fantastisk! ❤️

Photo Credits: Gjermund Øystese, Ken Brandmo, Arnfinn Mygland, Inger Mygland, Lauri Spencer

Svangerskapsoppdatering: 30 uker

I dag er jeg 30 uker på vei! 7, og en halv måned, helt surrealistisk. Og nå begynner vi å kjenne veldig på utålmodigheten, vi lengter så veldig etter å treffe den lille! 💗

Kan ikke helt fatte at vi to skal få bli foreldre snart! Det er så magisk ✨💕

Termin: 17 Januar 2019

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 30 uker. 74,2% av svangerskapet er overstått, og jeg har 73 dager igjen! 3/4, tenk det…!

Babyen er så stor som: Et blomkålhode . Ca 36 cm lang og 1600 gram ❤️

Ukens må ha: Boller og julebrus. Uka som var laga mamma boller, og jeg fant favoritt julebrusen min i butikken for første gang i år (den fra Rignes). Dermed har jeg hatt lyst på det HELE uka, men har faktisk ikke spist det før i dag… Pga smertene i magen, det tok litt knekken på matlysten min. Og boller er nok ikke det beste for forstoppelse… 😬

Liv i magen: Masse store bevegelser. Blir mere bevegelse og mindre spark, ettersom babyen får mindre plass i magen.

Plager: Har jo hatt fryktelige smerter i magen den siste uka. Men utenom det, så har smertene i bekkenet blitt borte og halsbrannen avtatt, hurra for det.

Hvordan sover jeg om natten: Sover veldig godt, men våkner tidlig og sliter med å sovne igjen. Tror rett og slett det er pga dagslys, så må bli flinkere å komme meg i seng tidligere så jeg får nok søvn før sola står opp.

Fødselsforventninger: Store! Er så spent! Var spesielt å se kvinner på føden som helt åpenbart var i fødsel. Snart er det min tur! 😱

Humør: Er i kjempegodt humør hele tiden (til tross for stress og smerter og alt). Men veldig lettrørt, tårene kommer fort når jeg begynner å tenke på ting jeg er takknemlig for.

Vektøkning: Ca 11kg. Uææ det har plutselig begynt å gå litt kjapt oppover!

Innkjøp: Vi kjøpte faktisk sofa på lørdag (Ikke baby-relatert, da…)! Ikea hadde sånn 20% rabatt på sofaer frem til i går, så da måtte vi jo slå til. Men har ikke blitt noe mer på babyen siden sist.

Kontroll: Hos jordmor på ABC i morra. Det blir min første kontroll på ABC, jeg er kjempespent. Gleder meg til å se stedet jeg kommer til å føde, og få treffe min nye jordmor der ☺️

Strekkmerker: Fortsatt ingen 🙂

Denne uken har jeg siste innspurt i studiet mitt, skal bli deilig å bli ferdig. Håper du har en fin uke! 💗

– Benedicte

Tur på føden i uke 29

Denne uken har vært helt vanvittig! Masse stress, mange fysiske påkjenninger, enorme smerter, og en tur på fødemottaket.

Jeg holder jo på å ta en bachelor i Aeronautikk, og i forbindelse med det startet jeg på et fag i september som heter “Aviation Legislation” og går over 9 uker. Det har vært et enormt intenst fag, og natt til lørdag hadde vi frist på å levere inn semesteroppgaven som vi hadde i stedet for eksamen. Jeg har jobbet beinhardt med den, ettersom den teller 25% av karakteren. Hjernen min fungerer ikke helt som normalt nå når jeg er gravid. Jeg klarer blant annet ikke å konsentrere meg eller tenke slik som jeg vanligvis pleier, så det å skrive oppgaver de siste ukene har vært en enorm utfordring. Jeg har med andre ord vært kjempestressa denne uka.

I tillegg har det vært et par andre ting. På mandag tok jeg influensavaksinen, og begynte på jerntabletter samtidig, noe som har påvirket formen min utover uka. Jerntabletter er jo harde for magen, og vaksinen gjorde meg rimelig utslått de neste to dagene. Det gjorde at jeg hadde problemer med å studere, så jeg ble liggende litt etter med semesteroppgaven, noe som stresset meg veldig.

Så fikk vi oss endelig leilighet!!! Utrolig deilig å endelig ha vårt eget sted igjen, etter 5 måneder som “hjemløse”. Selv om det er en positiv ting, så har det tatt masse energi, spesielt da vi måtte bestemme oss om vi skulle gå for denne leiligheten, eller fortsette å lete. Så det har vært mye følelser og tankearbeid angående akkurat det.

Med andre ord, så har det skjedd mange ting denne uka som har gjort at studiene har gått tregt, og innleveringsfristen har nærmet seg alt for fort. Dermed har stressnivået mitt vært faretruende høyt, og til slutt slo det ut fysisk.

Det begynte på torsdag da jeg våknet jeg opp med veldig vondt i magen. Det ble verre utover dagen, og med kynnere ble det ganske uutholdelig. Jeg tenkte at det bare var forstoppelse, og bestemte meg for å se det an. Jeg sov av en eller annen grunn natten gjennom uten problemer, og våknet opp på fredag til enormt sterke, krampaktige smerter. Men, jeg måtte jo fullføre semesteroppgaven… Jeg holdt ut mesteparten av dagen, men i 17-tiden var smertene så ille at jeg bestemte meg for å ringe føden på Ullevål. Da var det sånn type “klarer ikke puste, snakke eller stå” – smerter hver gang jeg hadde kynnere, og jeg hylte også av smerte hver gang babyen sparket eller bevegde på seg. På telefonen fikk jeg beskjed om å komme inn med en gang, og jeg skulle nok helst ha ringt mye tidligere. Jeg er alt for flink til å utsette ting.

Det var utrolig fint å få komme til fødemottaket på Ullevål å bli så godt tatt vare på. Det ble masse venting, noe som er litt kjedelig, men jeg følte i hvert fall at de tok meg seriøst, tok seg god tid og undersøkte meg grundig, og absolutt alle jeg var i kontakt med var så utrolig koselige og omsorgsfulle. Det første de gjorde var å sjekke at babyen hadde det bra, og at jeg ikke var i gang med en prematur fødsel. Det ble en halvtimes tid med monitorer på magen for å måle hjertelyden til barnet og styrke og antall kynnerne jeg hadde. Babyen hadde det heldigvis helt fint, og alt så ut til å være i skjønneste orden. Hjertelyden var normal, og kynnerne jeg hadde var også veldig typisk kynnere og ikke i nærheten av å være ekte rier. Takk og lov! Det roet meg veldig. Men jeg hadde jo fortsatt enormt sterke smerter, og det måtte vi til bunns i. Etter ultralyd, blodprøver og en lang undersøkelse hos legen hvor de ikke fant noen ting, ble det ringt på kirurg for å utelukke andre ting, som blindtarmbetennelse og nyrestein osv. Det han fant ut var at, eh… jeg hadde en form for forstoppelse. Det vil si, ikke en vanlig fortoppelse (jeg hadde egentlig ikke de typiske tegnene på forstoppelse, fordøyelsen min har oppført seg helt normalt), men en slags “blokade”. Det han forklarte er at noe har satt seg fast, uten at det blokkerer helt, så fordøyelsen fungerer som normalt, men det som sitter fast spregner på tarmveggen og gir kolikk-lignende smerter. Det er grådig vondt, og stemmer helt med “sykdoms”forløpet mitt. Både flaut og en lettelse på samme gang. Flaut med alt dramaet og 6 lange timer på føden bare for en forstoppelse 😳 , men også en lettelse over at det ikke var noe alvorlig i det hele tatt. Løsningen ble rett og slett drikke masse vann, få i meg fiber, og lactulose. Så var det bare å vente og håpe på at det skulle gå over av seg selv. Nå, to dager senere, er jeg mye bedre, men jeg har fortsatt litt kolikk aktige kramper av og til. De er ikke på nær så ille som det var på fredag, så jeg regner med å være helt fin snart.

Vi kom hjem klokka 2.30 på natta natt til lørdag, og innleveringsfristen for semesteroppgaven min var klokka 5, pluss at jeg hadde to innleveringer til jeg ikke var ferdig med som også hadde frist samtidig. Jeg rakk det. Skjønner ikke hvordan, annet enn at Gud er god! Nå holder jeg på med siste uke i dette faget, neste fredag er jeg ferdig, og har helt fullstendig fri fram til babyen kommer! Det skal bli så deilig ❤️

– Benedicte

Bryllupet Del 1: Styling

Dustin og jeg giftet oss fredag 27 oktober 2017 i Solvang, California. Solvang er en utrolig sjarmerende, dansk by som ligger en halvtime fra Dustin’s hjemby Lompoc. Natten før bryllupet sov jeg og søsteren min, Madeleine, som også var min forlover, på hotell sammen, akkurat slik vi gjorde natten før hennes bryllup i 2010. Vi booket en suite på Chumash Casino Resort, og den overgikk virkelig all forventning. Rommet viste seg å være helt perfekt for styling av brud og brudepiker, og var så luksuriøst og deilig og romslig. Det hadde faktisk hele TO sminkesteder (med speil og lys), og stort gulvlangt speil på begge sider av døra inn til badet.

Jeg trodde ikke jeg kom til å klare å sove noe særlig natten til bryllupet mitt, siden jeg var så spent. Men jeg sovnet utrolig nok klokka 23 og sov som en stein helt til klokka 6. Da følte jeg meg helt uthvilt, det var en fantastisk følelse! Jeg startet dagen med en løpetur etterfulgt av et langt, deilig bad i boblebadekaret i suiten vår. Da jeg var ferdig hadde Madeleine bestilt frokost opp på rommet som vi spiste på balkongen, med mimosa som jeg faktisk aldri hadde smakt før.

Ca klokka 10 kom frisøren og make-up artisten som jeg hadde booket fra Blush & Bangs. De kom enkelt og greit til hotellrommet vårt, og hadde med seg alt de trengte for å ordne hår og sminke til alle sammen. De var så utrolig flinke!

Min søster Madeleine var forlover, mens min kusine Anne Mette, bestevenninne Marianne, og to av Dustin’s beste venninner, Sonja og Amanda, var brudepiker. Mamma var også med for å få hår og sminke ordnet av de profesjonelle stylistene. Det var veldig koselig å tilbringe denne spesielle morgenen sammen med de kvinnene i livet mitt som betyr mest for meg ❤️

Vi ble dessverre nesten en time forsinket fordi stylistene ventet litt for lenge med å gjøre meg ferdig, noe som var veldig kjipt og forsinket hele bryllupsdagen vår. Men hotellet var gull og lot oss få ha rommet en time lenger helt gratis, til tross for at vi allerede hadde fått forsinket utsjekk gratis pga vielsen var på ettermiddagen. For et hotell, og for en service! Jeg kan virkelig anbefale Chumash, i hvert fall om man skal gifte seg 💕

Da vi var ferdige og jeg så meg selv i speilet, fikk jeg helt sjokk. Jeg har aldri noen gang følt meg vakrere, og måtte felle noen tårer fordi jeg ble så rørt. Alt ble så mye mer virkelig når hele brudestasen var komplett og det var så rart å se seg selv så utrolig nydelig. Men det er vel slik det skal være når man er brud? Det er jo den dagen i livet man skal være på sitt vakreste 😍
Alt ble akkurat slik jeg alltid har drømt om og forestilt meg, både kjolen, sløret, sminken og håret. Jeg følte meg helt fantastisk!!

Etterpå måtte vi vente utenfor hotellet på at de skulle komme med bilen vår, jeg følte meg nesten som Askepott med alle blikkene jeg fikk 🤩
Det var så utrolig koselig at mine tre aller beste venninner kom! Madeleine kom fra Michigan, Marianne fra Bergen, og Anne Mette fra Sverige. Det at alle kom så langveis fra for å feire den største dagen i mitt liv med meg betyr så enormt mye at jeg ikke kan sette ord på det ❤️

Fortsettelse følger, neste post om bryllupet handler om vielsen.

Photo credits: Gjermund Øystese, Arnfinn Mygland

Vi har fått leilighet!

Endelig, etter 5 måneder som “hjemløse” har vi fått oss en leilighet!

Vi har ikke kjøpt altså (I wish), vi bare leier. Men det har virkelig ikke vært lett å finne en leilighet med ett soverom som aksepterte to voksne + en kommende baby. De aller fleste som leier ut så små leiligheter avviste meg med påstand om at de så etter en enslig leieboer 😞
Vi så etter leilighet med bare ett soverom fordi vi ikke har råd til større for øyeblikket, og det trenger vi vel kanskje heller ikke. Babyen kan jo sove på vårt rom, i hvert fall i begynnelsen.

Vi så etter en leilighet et sted mellom Oslo og Drammen, og den vi fant ligger i Asker, noe som passer perfekt. Eneste minuset med den er at det er kjellerleilighet, som jeg i utgangspunktet ikke ville ha. Men det var jo som sagt ikke så lett for oss å finne et sted i det hele tatt. Her kommer litt bilder, tatt fra finn.no:

.

Vi flytter inn i slutten av November, når jeg er ferdig med skolen. Akkurat nå de siste to ukene jeg har igjen av faget jeg tar blir veldig intense, så da må jeg nesten bare fokusere fullt og helt på det. Har blant annet en stor semesteroppgave som skal inn på lørdag, så det er bare å hive seg rundt.

Men nå har vi i hvert fall et eget hjem før babyen kommer! Hurra!!
Vi flyttet ut fra leiligheten vår i Anaheim i Los Angeles i begynnelsen av juni, fordi det var et stort kakerlakkproblem i blokka vi bodde i, og de kom hele tiden og sprayet med gift. Vi følte ikke det var trygt for babyen at jeg ble eksponert for slik gift, så vi flyttet ut nesten på dagen. Da måtte vi rett og slett flytte inn til foreldrene hans i Lompoc, og der bodde vi i 2 måneder før vi flyttet til mine foreldre i Drammen i August. Her har vi bodd på midlertidig basis mens vi har lett etter et eget sted å bo, og nå har vi altså endelig funnet det. Det skal bli så godt å få vårt eget igjen, selv om det har vært koselig å bo hjemme hos mamma og pappa også. Vi er evig takknemlig for så kjærlige foreldre på begge sider som har stilt opp for oss og tatt seg av oss når vi trengte det ❤️