Graviditet

Tur på føden i uke 29

Posted on

Denne uken har vært helt vanvittig! Masse stress, mange fysiske påkjenninger, enorme smerter, og en tur på fødemottaket.

Jeg holder jo på å ta en bachelor i Aeronautikk, og i forbindelse med det startet jeg på et fag i september som heter “Aviation Legislation” og går over 9 uker. Det har vært et enormt intenst fag, og natt til lørdag hadde vi frist på å levere inn semesteroppgaven som vi hadde i stedet for eksamen. Jeg har jobbet beinhardt med den, ettersom den teller 25% av karakteren. Hjernen min fungerer ikke helt som normalt nå når jeg er gravid. Jeg klarer blant annet ikke å konsentrere meg eller tenke slik som jeg vanligvis pleier, så det å skrive oppgaver de siste ukene har vært en enorm utfordring. Jeg har med andre ord vært kjempestressa denne uka.

I tillegg har det vært et par andre ting. På mandag tok jeg influensavaksinen, og begynte på jerntabletter samtidig, noe som har påvirket formen min utover uka. Jerntabletter er jo harde for magen, og vaksinen gjorde meg rimelig utslått de neste to dagene. Det gjorde at jeg hadde problemer med å studere, så jeg ble liggende litt etter med semesteroppgaven, noe som stresset meg veldig.

Så fikk vi oss endelig leilighet!!! Utrolig deilig å endelig ha vårt eget sted igjen, etter 5 måneder som “hjemløse”. Selv om det er en positiv ting, så har det tatt masse energi, spesielt da vi måtte bestemme oss om vi skulle gå for denne leiligheten, eller fortsette å lete. Så det har vært mye følelser og tankearbeid angående akkurat det.

Med andre ord, så har det skjedd mange ting denne uka som har gjort at studiene har gått tregt, og innleveringsfristen har nærmet seg alt for fort. Dermed har stressnivået mitt vært faretruende høyt, og til slutt slo det ut fysisk.

Det begynte på torsdag da jeg våknet jeg opp med veldig vondt i magen. Det ble verre utover dagen, og med kynnere ble det ganske uutholdelig. Jeg tenkte at det bare var forstoppelse, og bestemte meg for å se det an. Jeg sov av en eller annen grunn natten gjennom uten problemer, og våknet opp på fredag til enormt sterke, krampaktige smerter. Men, jeg måtte jo fullføre semesteroppgaven… Jeg holdt ut mesteparten av dagen, men i 17-tiden var smertene så ille at jeg bestemte meg for å ringe føden på Ullevål. Da var det sånn type “klarer ikke puste, snakke eller stå” – smerter hver gang jeg hadde kynnere, og jeg hylte også av smerte hver gang babyen sparket eller bevegde på seg. På telefonen fikk jeg beskjed om å komme inn med en gang, og jeg skulle nok helst ha ringt mye tidligere. Jeg er alt for flink til å utsette ting.

Det var utrolig fint å få komme til fødemottaket på Ullevål å bli så godt tatt vare på. Det ble masse venting, noe som er litt kjedelig, men jeg følte i hvert fall at de tok meg seriøst, tok seg god tid og undersøkte meg grundig, og absolutt alle jeg var i kontakt med var så utrolig koselige og omsorgsfulle. Det første de gjorde var å sjekke at babyen hadde det bra, og at jeg ikke var i gang med en prematur fødsel. Det ble en halvtimes tid med monitorer på magen for å måle hjertelyden til barnet og styrke og antall kynnerne jeg hadde. Babyen hadde det heldigvis helt fint, og alt så ut til å være i skjønneste orden. Hjertelyden var normal, og kynnerne jeg hadde var også veldig typisk kynnere og ikke i nærheten av å være ekte rier. Takk og lov! Det roet meg veldig. Men jeg hadde jo fortsatt enormt sterke smerter, og det måtte vi til bunns i. Etter ultralyd, blodprøver og en lang undersøkelse hos legen hvor de ikke fant noen ting, ble det ringt på kirurg for å utelukke andre ting, som blindtarmbetennelse og nyrestein osv. Det han fant ut var at, eh… jeg hadde en form for forstoppelse. Det vil si, ikke en vanlig fortoppelse (jeg hadde egentlig ikke de typiske tegnene på forstoppelse, fordøyelsen min har oppført seg helt normalt), men en slags “blokade”. Det han forklarte er at noe har satt seg fast, uten at det blokkerer helt, så fordøyelsen fungerer som normalt, men det som sitter fast spregner på tarmveggen og gir kolikk-lignende smerter. Det er grådig vondt, og stemmer helt med “sykdoms”forløpet mitt. Både flaut og en lettelse på samme gang. Flaut med alt dramaet og 6 lange timer på føden bare for en forstoppelse 😳 , men også en lettelse over at det ikke var noe alvorlig i det hele tatt. Løsningen ble rett og slett drikke masse vann, få i meg fiber, og lactulose. Så var det bare å vente og håpe på at det skulle gå over av seg selv. Nå, to dager senere, er jeg mye bedre, men jeg har fortsatt litt kolikk aktige kramper av og til. De er ikke på nær så ille som det var på fredag, så jeg regner med å være helt fin snart.

Vi kom hjem klokka 2.30 på natta natt til lørdag, og innleveringsfristen for semesteroppgaven min var klokka 5, pluss at jeg hadde to innleveringer til jeg ikke var ferdig med som også hadde frist samtidig. Jeg rakk det. Skjønner ikke hvordan, annet enn at Gud er god! Nå holder jeg på med siste uke i dette faget, neste fredag er jeg ferdig, og har helt fullstendig fri fram til babyen kommer! Det skal bli så deilig ❤️

– Benedicte