Graviditet

Første Trimester

Posted on

Siden jeg startet å blogge først i tredje trimester, tenkte jeg at jeg kunne ta en oppsummering av de to første trimestrene. Her kommer oppsummering av det første:

Første trimester startet veldig fint, med den store nyheten som fylte oss med enormt mye glede og forventning. Jeg tilbrakte de første ukene limt til mobilen eller datamaskinen, hvor jeg googlet både opp og ned om graviditet og fødsel. Jeg hadde problemer med å velge bare en graviditetsapp, så jeg endte med å bruke hele 10 forskjellige apper… (!) 3 norske: Preglife, Gravid og Barn, og Pregnant, og 7 engelske: Pregnancy+, What to Expect when Pregnant, iBirth, Sprout, Ovia, BabyCenter og Glow. Jeg bruker omtrent alle, noe som gjør at jeg våkner opp til notifikasjoner angående fosterets utvikling fra multiple apper daglig. Det er så utrolig koselig ❤️

.

Siden jeg fant ut at jeg var gravid så tidlig i svangerskapet, var babyen bare en liten blastocyst, en liten celleball helt i begynnelsen. Det var så utrolig spennende å følge utviklingen helt fra et så tidlig stadium, og jeg husker at jeg våknet i spenning hver morgen og sjekket de forskjellige appene for å finne ut hvordan fosteret hadde utviklet seg nå.

.

Det ble jo såklart masse googling etter hva man kan spise og ikke spise, og jeg kuttet ut kaffe med en gang. Alkohol hadde jeg heldigvis ikke rørt på i hvert fall en måned, så jeg slapp å bekymre meg for det. Vi bodde i Anaheim i Los Angeles da jeg ble gravid, og i USA er det ikke like strengt regelverk for matproduksjon som Norge og Europa. Flere matvarer som blir sett på som trygge for gravide i Europa blir sett på som utrygge i USA, så det florerer med mye strengere regler for hva man ikke kan spise som gravid. Det å sette seg inn i hva som var trygt å spise var virkelig litt av en jobb. Men på den positive siden har USA et hav av “baby-bokser” man kan bestille helt gratis som virkelig er verdifulle!. Blant annet Amazon og Babylist sender deg en pakke med litt babyting helt gratis om du lager en “registry” via dem (man må ha Amazon Prime for å få Amazon pakken). I disse pakkene var det blant annet bodyer, svøpeteppe, gulpeklut, flasker, smokker, vareprøver av diverse kremer og lotions, bleier, brystinnlegg, hefter med informasjon om f.eks amming, osv. Virkelig gull verdt for oss som med dårlig økonomi pga teite visumregler.

.

Jeg følte meg veldig bra helt til lørdag 19 Mai. Den morgenen våknet jeg opp uten matlyst (skjer aldri med meg), og følte meg uggen og rar. Ingenting fristet, og jeg følte meg kanskje litt kvalm? Jeg var 5 uker og 6 dager på vei, og trodde nesten jeg hadde sluppet unna den berømte kvalmen, men den gang ei. Men dette var jo ikke så ille?

Vel, det var bare begynnelsen. 3 dager senere ringte jeg helt fortvilet til mamma og hylgråt og sa at jeg klarer ikke denne kvalmen, jeg kommer ikke til å overleve. Jeg kunne ikke takle en hel DAG til! Det var helt forferdelig, og absolutt ingenting funket. Jeg prøvde gravid-drops, ingefær, vannmelon, masse vann, tørre kjeks, spise ofte, sjøsyke-armbånd osv osv. Null effekt. Jeg var så dårlig at jeg kunne bare ligge på sofaen og stirre i taket, på det verste orket jeg ikke en gang å se på mobilen.

.

Tok dette bildet 23 Mai, da var jeg 6 uker og 3 dager på vei og hadde vært ulidelig kvalm i 4 dager. Det var stort sett slik jeg tilbrakte dagen i hele 10 uker; i fosterstilling med ansiktet begravd i sofaen.

Lite visste jeg at jeg skulle lide gjennom dette i hele 10 uker til. Jeg syntes 3 dager var helt uutholdelig og mer enn jeg kunne takle, hadde jeg visst at det skulle vare i 10 uker til tror jeg virkelig jeg hadde gått i veggen.
I ettertid har jeg lurt på om jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme. Jeg kastet ikke opp, men jeg kaster aldri opp, samme hvor syk jeg blir, det er akkurat som det er noe galt med meg. Jeg har hatt både Norovirus og blodforgiftning uten å kaste opp, men jeg blir like dårlig for det om. I første trimester var jeg så kvalm at jeg ikke fungerte overhodet. På de dårligste dagene lå jeg titalls timer i strekk og bare stirret i taket og led. Jeg klarte ikke annet. Jeg kan ikke skjønne at det går an å være mere kvalm enn jeg var?! Det kan faktisk ikke være mulig.

Gravidmat á la Suvan’s Kitchen

Noen dager var bedre enn andre. De morgenene Dustin stod opp før meg, og kom med bagels og lemonade på sengen før han vekte meg, var de dagene jeg fungerte best. Skulle vi på kino måtte jeg ha med de sureste dropsene jeg kunne finne (Skittles Sour), de hjalp bittelitt på de beste dagene. Utfordringen med kino var å sitte, på de dårligste dagene fikk den minste bevegelse kvalmen til å skylle gjennom meg, jeg måtte ligge helt flatt og ikke bevege en muskel. Så det å gå på kino fungerte bare på de “gode” dagene, og Dustin måtte være forberedt på at vi kanskje måtte nødt å gå midt i filmen hvis jeg ble for dårlig. Heldigvis skjedde det aldri, de fleste gangene vi var på kino hjalp distrasjonen veldig og jeg merket ikke at jeg var kvalm før filmen sluttet.
Kostholdet mitt ble jo snudd på hodet pga kvalmen. Da jeg ble gravid hadde jeg et veldig sunt kosthold hvor jeg spiste mye suppe laget på hjemmelaget kraft, smoothier, hjemmebakte brød osv. Alt dette ble umulig når det eneste jeg klarte var å ligge på sofaen og vri meg i kvalme, så kostholdet mitt ble veldig raskt ensidig og fylt av stivelse og tomme karbohydrater. Vi ble stamkunder på den lokale Thai-restauranten i Lompoc, som var så snille å lage ris og kylling til meg helt uten krydder eller saus eller smak av noe slag ❤️ Ellers laget jeg meg mye spaghetti, helt uten saus eller krydder eller noe til. Helt smaksløst og uappetittelig for normale mennesker, men det funket for meg da kvalmen raste. Jeg måtte jo ha i meg mat, og da ble det med det jeg klarte å få ned. Kullsyre vann hjalp også, jeg slet veldig med å få i meg vann fordi jeg ble kvalm av vann. Og så jeg som er verdens mest vann-avhengige! 😞
På slutten av kvalmen, helt inn i uke 15 i andre trimester, fikk jeg et tips av en venninne om å prøve essensielle oljer. Å lukte på sitronolje gjorde underverker mot kvalmen, jeg skulle ønske jeg hadde visst det tidligere i svangerskapet. Fra uke 16 av begynte kvalmen endelig å dabbe av, og i uke 18 klarte jeg endelig å spise sjokolade igjen.

Noen av de finere tingene som som skjedde i første trimester, var gruppen på facebook som ble en enorm støtte for meg. En av de mange gravideappene mine, “What to Expect when Pregnant” hadde et forum, og der fant jeg ut at noen opprettet en hemmelig gruppe på facebook for gravide med termin i Januar 2019. Jeg ble med i den, og den har vist seg å være en enorm velsignelse! Bare det å ha noen å prate med i samme båt har vært gull. Men også det å se at mange av symptomene man har er helt vanlige. Med over 1500 medlemmer er det daglig noen som poster “er det noen som…” med diverse symptomer, og dette har virkelig hjulpet på engstelse og undring for meg. Jeg har også fått mange gode venninner gjennom gruppa. Da jeg havnet på føden i uke 29 med sterke smerter, postet jeg i gruppen og fikk mye støtte og oppmuntring, og historier fra andre med lignende historier, som roet meg veldig. Det er så utrolig godt å ha den gruppen! Noen der spurte etter bokanbefalinger for både mor og far, og utifra anbefalingene som dukket opp, bestilte jeg disse to bøkene:

Mama Natural boken går gjennom uke for uke. Jeg kom ikke så veldig langt i den, det var mest i første trimester jeg leste i den, men det var utrolig mye nytting informasjon og jeg kan virkelig anbefale den. Commando Dad var for Dustin og jeg tenkte han kom til å finne den morsom siden han er veteran, men han synes den er teit og har ikke lest så mye i den som jeg hadde håpet… så jeg vet ikke om den kan anbefales eller ikke? Hovedargumentet hans er at den er britisk, noe som tydeligvis er veldig irritende for en amerikaner.

Det aller største som skjedde i første trimester ultralyden i uke 11! Det å endelig få se hvem som gjemte seg i magen min var helt ubeskrivelig og magisk. I USA tilbyr de vaginal ultralyd veldig tidlig i svangerskapet, jeg visste ikke at det ikke er vanlig i Norge. Men jeg er veldig takknemlig for den ultralyden, jeg trengte det for å holde ut kvalmen, for å se med egne øyne at alle lidelsene mine var verdt det. Det at ultralyden var vaginal gjorde at de fikk så gode bilder til tross for at det var så tidlig i svangerskapet. Jeg var ikke forberedt på at det skulle være så god 3D kvalitet, det var en veldig positiv overraskelse! Vi brukte senere disse bildene til å publisere graviditeten for alle vi kjenner.

Min lille vakre ❤️

Kort oppsummert: første trimester handlet om å suge til meg så mye informasjon om graviditet og fødsel som overhodet mulig, og å ligge på sofaen og prøve å overleve kvalme av en annen verden. Den kvalmen er seriøst det aller verste jeg noen gang har vært borti, og jeg føler nå at siden jeg overlevde den, kan jeg klare hva som helst!

Følg med for oppsummering av andre trimester som kommer om et par dager.