Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 41 uker

Posted on

Åh hjelpe meg, jeg hadde aldri trodd jeg skulle nå 41 uker!! Men denne babyen liker seg visst veldig godt inne i magen min 🙈 Jeg vet at det aller vanligste for førstegangsfødende er å gå over termin, så dette er jo ikke unormalt i det hele tatt. Men siden hodet var festet allerede i uke 34, så har jeg vært overbevist om og innstilt på at babyen skulle komme tidlig. Akkurat det angrer jeg på, det gjør det bare verre å gå på overtid. Å vente så lenge, å være i konstant beredskap. Sukk…

Men jeg blir mest sannsynlig satt i gang før jeg når 42 uker om ikke fødselen starter av seg selv, så jeg tror jeg kan si med full sikkerhet at dette blir min aller siste svangerskapsoppdatering fra dette svangerskapet.

Termin: 17 Januar 2019. Det var forrige uke.. 😰

Kjønn på babyen: Det får vi snart vite!!! 💕

Hvor langt på vei: 41 uker

Babyen er så stor som: 

Ukens må ha: Sjokolade, sjokolade, sjokolade. Får ikke nok!

Liv i magen: Masse liv selv om det er veldig trangt der inne.

Plager: Vanskelig å puste, vanskelig å gå, vanskelig å sove… Kort sagt: vanskelig å leve 😝 Det er virkelig tungt å gå gravid, og jeg går bare og venter på at det skal være over.  

Hvordan sover jeg om natten: Om mulig enda dårligere enn før, utrolig nok. “Sov mens du kan” sier alle. Om jeg bare hadde kunnet, da…

Fødselsforventninger: Egentlig veldig høye forventninger, men nå som jeg er over termin og nærmer meg å måtte settes i gang mer og mer, så har jeg begynt å kjenne på frykt og engstelse. Ikke for å føde, men for alt som kan gå galt om jeg må settes i gang. Jeg får nemlig ikke føde på ABC der jeg har fått fødeplass om jeg må settes i gang, og det å settes i gang øker faren for komplikasjoner og keisersnitt og alt mulig. Riene man får ved å settes i gang er også mye sterkere enn naturlige rier. Jeg vil så veldig gjerne føde naturlig, uten noe som helst medikamenter overhodet, så akkurat nå er det å settes i gang min aller største frykt.

Humør: Jeg er fortvilet, frustrert og engstelig. Hvorfor kan ikke babyen komme snart? Det å gå på overtid er noe dritt, og jeg angrer sånn på at jeg var så innstilt på at den skulle komme tidlig. Om jeg hadde vært innstilt på å gå på overtid så hadde nok dette vært mye lettere å håndtere. Jeg burde jo glede meg mest til å treffe den lille, men akkurat nå så gleder jeg meg bare til å være ferdig med å være gravid, å få babyen ut derfra så jeg kan få kroppen min tilbake… Jeg er så ferdig med å være gravid nå.

Vektøkning: 20kg. Hjelpes, har aldri vært så stor før. Håper jeg går fort ned etter fødselen!

Innkjøp: Har ikke blitt noe mer til babyen i det siste. Vi har alt vi trenger nå, og resten vil vi vente med til vi vet kjønnet.

Kontroll: Overtidskontroll på Ullevål på fredag. Håper virkelig jeg slipper å gå på den, men det er jo ikke mange dagene til. Har prøvd alt av råd for å få i gang fødselen naturlig, men det finnes ingenting som hjelper. Jeg vet jeg burde prøve å slappe av, men… det er så vanskelig.

Strekkmerker: Fortsatt ingen. Ser ut til at jeg kanskje slipper unna! Men har også hørt om andre som har fått strekkmerkene først etter fødselen, så faren er nok ikke helt over. Ikke at det er noe farlig om jeg skulle få strekkmerker, altså! ☺️

Sånn. Det var siste gravid-oppdatering fra meg. Litt vemodig, men jeg er skikkelig klar for å få denne babyen ut nå. Denne uken blir veldig spennende! Enten så kommer babyen i løpet av uka, ellers så settes jeg i gang til helgen. Håper babyen kommer før fredag!

Tusen takk for at du har fulgt meg på denne reisen. Snart er jeg i mål, og jeg gleder meg til å dele den store gleden som snart kommer! 💛
Klem fra meg!

Graviditet

Termin

Posted on

I dag er den store dagen! Jeg er 40 uker og tre dager på vei, det er termin etter norsk regning.
Fortsatt like gravid…. Hurra?

Jeg var på min aller siste svangerskapskontroll i går, hos jordmor på ABC. Hun fortalte meg hvilke skift hun jobber denne og neste uke, så da er det bare å håpe på at fødselen kommer i gang mens hun er på jobb, det hadde jo vært så koselig om det blir akkurat henne som tar i mot babyen min ❤️

Neste kontroll blir fredag neste uke, den 25 januar. Men det er ikke en svangerskapskontroll, det er en overtidskontroll, så den blir på Ullevål sykehus og ikke hos jordmor på ABC. Da vil de nok vurdere om jeg skal settes i gang eller ikke, avhengig av hvordan babyen har det. Men jeg håper virkelig jeg ikke trenger den kontrollen, at babyen kommer før fredag!

.

Jeg begynner å bli veldig desperat nå, og har prøvd mange kjerringråd som kan sette i gang fødselen, men så langt uten effekt. Tar gjerne imot alle mulige forslag!
Jeg har forresten masse kynnere, og det som er veldig kjipt er at de mange ganger er veldig regelmessige, har helt riktig lengde og mellomrom, og endrer seg ikke selv om jeg skifter aktivitet, akkurat slik som ekte rier! Så jeg har hatt flere slike “åh, nå starter det kanskje!” opplevelser, men det stopper alltid opp til slutt, og jeg blir like skuffet hver gang. Det er helt ekstremt nedtur!
Jeg har også hørt at de fleste fødsler starter om natten, så jeg legger meg i spenning hver kveld, og våkner i skuffelse hver morgen 😝

Denne ventingen må da være over snart?!

Om jeg er frustrert og desperat, så er i hvert fall min bedre halvdel i veldig godt humør. På vei hjem fra samtlige kontroller på ABC har vi stoppet på Deli De Luca på vei hjem for å spise hamburger, og i går var aller siste gang. Litt vemodig, men også litt fint. Dustin kommer nok til å savne det mer enn meg 😂
Da vi kom hjem i går kastet han seg i snøen for å lage snøengel. Han er født og oppvokst i California, så han synes snø er helt magisk, og kan rett og slett ikke glede seg nok over det.

.

Dette blir en spennende helg og kommende uke! Jeg vil ikke være så aktiv som vanlig, hverken her eller på sosiale medier den neste uken. Dette for å unngå at alle skjønner det om fødselen er i gang… Vi vil gjerne ha ro rundt det, jeg får nemlig meldinger med en gang det går litt for lang tid mellom aktiviteten min på instagram om babyen har kommet 🙈

Håper du får en fin helg! Og at det blir baby på oss snart 😁❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 40 uker

Posted on

Da var plutselig den Amerikanske termindatoen (13 januar) kommet og gått, og jeg er nå over 40 uker på vei. Det føles helt absurd, og jeg er, for å være ærlig, drittlei. Det er slitsomt å gå gravid, og når man hele tiden har innstilt seg på at babyen skulle komme tidlig, så er det ikke særlig gøy at ingenting skjer. Jeg opplever det i grunn svært mentalt belastende å gå rundt og vente på at noe skal skje. Jeg er konstant “på vakt”, har sittet på nåler i flere uker, og sliter med å slappe av. Den beste måten jeg kan beskrive det på, er å sitte på et fly med fallskjerm på og vite at man hvert øyeblikk skal hoppe, men aner ikke når. Det er uutholdelig, og man vil bare ha det overstått.

Alle snakker om å være tålmodig, og at babyen kommer når den er klar. At vi må nyte den siste tiden det bare er oss to. Jeg kan se visdommen bak slike gode råd, men de hjelper ikke noe særlig når man vet at noe kan skje hvert øyeblikk. Det er også vanskelig å nyte denne stille tiden før vi har en skrikende baby i hus når jeg er har smerter, knapt klarer å bevege meg, sliter med å puste, og har halsbrann ut av en annen verden. Også snakker folk om å sove mens man kan. Hadde man bare kunnet, da 😜

Så, ja… Jeg er mer enn klar for å få denne babyen ut nå. Det er ikke gøy å være 40 uker på vei, altså!

.

Her kommer ukens svangerskapsoppdatering, og jeg håper virkelig dette blir den aller siste!

Termin: 17 Januar 2019. 

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 40 uker + 1 dag. 99,3% av svangerskapet er overstått, og jeg har 2 dager igjen. Forhåpentligvis ikke mye lenger!

Babyen er så stor som:  En vannmelon 🍉 Mellom 2800 og 4000 gram, og 48-52 cm.

Ukens må ha: Sjokolade, is, kaker, kjeks osv. Alt som ikke er sunt. Må jo skynde meg å hive innpå før slike ting får kalorier igjen 😬

Liv i magen: Omtrent hele tiden, til tross for veldig liten plass. Heldigvis ikke like sterke spark som før, men det gjør likevel fortsatt vondt i blant. 

Plager: Sliter med å puste, spesielt om natten. Sover ekstremt dårlig, har konstant store smerter i bekkenet, og mye halsbrann. Har også veldig tungt for å bevege meg, på grunn av smertene. 

Hvordan sover jeg om natten: Kjempedårlig. Sover stort sett bedre på sofaen i løpet av dagen…

Fødselsforventninger: Spinnville. Om bare fødselen kunne komme i gang snart… 

Humør: Ikke helt på topp lenger. Er veldig sliten, og sliter med å være tålmodig, jeg er så lei av å være gravid. Samtidig er jeg veldig engstelig for å gå for mye på overtid og måtte bli satt i gang.

Vektøkning: 19,8 kg(!). Lagt på meg en del de siste ukene, usikker på hvorfor (det er hvert fall ikke pga sjokolade, for sjokolade legger man jo ikke på seg av). Men håper ikke det betyr at babyen er diger  😱😰🤯

Innkjøp: Snacks og drikke til fødselen, hehe. Vi har ikke kjøpt noe mer til babyen, men mamma har kjøpt masse.  

Kontroll: Hos jordmor Helene på onsdag.

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

Når det er sagt, så er jeg takknemlig for at jeg ikke har verre plager enn det jeg har. Det er så klart vondt og slitsomt, spesielt med bekkenløsning, men det kunne vært mye verre. Jeg har ingen komplikasjoner, og fikk en veldig fin tilbakemelding fra fastlegen min i dag på at svangerskapet mitt har forløpt omtrent “helt etter boka”. Jeg er en sunn og frisk gravid, og babyen er også sunn og frisk. Så jeg tar ikke det for gitt, altså, selv om jeg klager på alle plagene. Man må jo få lov til å lufte litt frustrasjon selv om det alltid kunne vært verre. Å gå gravid er hardt og tøft, spesielt nå helt på slutten når babyen er på størrelse med en vannmelon og tar all plass i magen. Det er jo ganske utrolig å tenke på i grunn!

Håper håper håper lille kommer snart!!! Takk for at du følger med ❤️

Fødsel

Mine forberedelser til fødsel

Posted on

Da jeg ble gravid, var noe av det første jeg tenkte på fødselen. Jeg hadde hørt skrekkhistorier om alvorlige rifter og fødselsskader, og tenkte først at jeg aldri i verden ville klare å føde. Fødselsangsten var enorm, og det hjalp ikke akkurat at jeg er høysensitiv og har verdens laveste smerteterskel.
Men jeg er kunnskapstørst av natur, og da mesteparten av tankevirksomheten min dreiet seg om fødsel, ble det naturlig å google i stykker alt jeg kunne om fødsel og fødselsskader.

I juli besøkte vi venner og familie i Texas, og blant dem var Talea, som bare var noen få uker lengre på vei enn meg med sitt barn nummer to. Vi pratet en del om fødsel, og fant ut at vi hadde samme syn. Hun hadde hatt en fantastisk fødsel med sin to år gamle datter, og anbefalte meg varmt en bok som hadde hjulpet henne: “Ina May’s Guide to Childbirth“. Så begeistret for denne boken var hun, at hun insisterte på å kjøpe den til meg.

Jeg er henne evig takknemlig. Denne boken har rett og slett blitt min bibel når det gjelder forberedelse til fødsel! Om du er gravid og skal føde anbefaler jeg denne boken, du bare MÅ lese den!!! Du finner den på Adlibris, og de har den på Amazon også. Den er til og med superbillig! Den er så vanvittig bra, og etter å bare ha lest noen få sider i den var jeg kurert for alt som heter frykt og fødselsangst.

Hele første halvdel av boken er en samling av sterke, fantastiske fødselshistorier, mens andre halvdel handler om det mer tekniske rundt fødsel. Ina May poengterer at vi kvinner er skapt til å føde barn, kroppen vår er programmert til det. Kvinner har født i tusenvis av år, og det er en av de mest naturligste tingene i livet. Vi må rett og slett lære oss å ha tro på at kroppen vår vet hva den gjør, og stole på den.

Her kommer ett innlegg om de tingene jeg har lært, både fra Ina May sin bok og fra et hav av forskningsartikler jeg har lest. Jeg har dessverre ikke kilder utenom Ina May, men de tingene jeg tar med her er ting jeg har sett går igjen i flere forskjellige forskninger, så jeg ser derfor på dem som troverdige. De gir også mening ut fra måten kroppen fungerer på.

Rier

Ordet “rie” defineres ifølge norsk ordbok som “anfall”, “plutselig smerte”, og “kort stund”. Man kan jo kanskje si at dette beskriver fødselsrier på en prikk. Men jeg er ikke helt enig. Det engelske ordet, “contraction” stemmer mye mer med hva en ri EGENTLIG er. En ri i seg selv er ikke et anfall eller en smerte. En ri er rett og slett en sammentrekning av livmoren, og rier kan faktisk være smertefrie. De er jo som regel det i begynnelsen av fødselen. Forskjellen på rier og kynnere, er et kynnerne er uvirksomme sammentrekninger, de trekker bare livmoren sammen litt her og der, såkalte “øvelses-rier”. Ekte rier, derimot, har en virkning; de gjør en jobb. Jobben deres er å åpne livmorhalsen, slik at babyen kan komme ut.

På grunn av smerten rier medfører, blir rier sett på som noe fælt, noe forferdelig. Det er litt dumt, for rier er jo egentlig noe bra, noe fantastisk! De gjør slik at babyen din kan komme ut. De har en mening, og du VIL ha rier. Spesielt GODE (sterke) rier. For uten rier, åpner det seg ikke, og da tar fødselen lenger tid og kan eventuelt ende i keisersnitt.
I stedet for å kalle rier for vonde eller fæle, kommer jeg til å kalle de for gode. Jo sterkere, jo bedre. Smerten rier medfører er en form for smerte som ikke skader deg, det er en form for smerte som faktisk er bra. Det er en smerte du vil ha.

Det høres kanskje sykt ut å VILLE ha smerte? Tro meg, jeg syntes også det først. Men etter å ha lest et hav av fødselshistorier, så ser jeg en sammenheng mellom de gode opplevelsene og de kvinnene som “tar i mot smertene”.

En kvinne i en fødsel som hadde stoppet opp beskrev for jordmor Ina May at riene føltes som et godslokomotiv som kom mot henne i full fart, og hun måtte kjempe for harde livet mot å bli overkjørt av det. Ina May svarte kvinnen “Slutt å løp i fra det, la det kjøre over deg”. Resultatet ble at fødselen plutselig kom i gang igjen og babyen var ute veldig kort tid etter.
Det mange kvinner gjør, er å kjempe i mot smerten. Men ved å kjempe i mot smerten, spenner man musklene, og da får ikke riene gjort jobben sin. Da åpner det seg ikke like bra, og fødselen tar lenger tid. I stedet må man “ta i mot” smerten, man må la riene rulle over seg, ønske dem velkommen, og overgi seg.

“Sphincter”- loven

Når det gjelder jobben riene gjør under fødselen (åpne livmorhalsen), snakker Ina May om noe hun kaller “The Sphincter Law”. En “sphincter” er en ring/lukkemuskel som er lukket i normal tilstand, og åpen i avslappet tilstand. Analkjertelen vår er blant annet en slik muskel, du har kanskje opplevd at det er vanskeligere å gå på do når du er på et sted du føler deg ubekvem? Det kan være skittent, det kan være lydt, det kan være kø utenfor, osv. Det finnes mange faktorer som gjør oss ubekvemme, men jeg tror de fleste av oss kan kjenne seg igjen i at det er så mye lettere å gå på do når vi er i fred og ro på et sted vi føler oss komfortabel.

Livmorhalsen er også en sphincter, og avhengig av at man slapper av for at den skal åpne seg. Under fødselen er det nettopp det riene gjør: de åpner livmorhalsen. Dette kan påvirkes av den fødendes sinnstilstand; er man stresset, redd, eller opplever urolige forhold, som for eksempel vaktbytte mellom jordmødre, så kan fødselen rett og slett “stoppe opp”, fordi man strammer muskulaturen og hindrer livmorhalsen i å slappe godt nok av til å fortsette å åpne seg (akkurat som når man kjemper i mot riene). Da jeg googlet rundt om fødsel kom jeg over flere artikler om forskning som har klart å påvise at f.eks jordmordbytte direkte påvirket varighet av fødsel.

Den gode nyheten er at dette betyr at man kan påvirke fødselen selv. Selv om man ikke kan gjøre noe med jordmorbytte, så er det mange andre ting man kan gjøre noe med. Å kjenne til Sphincter loven kan hjelpe oss til å forstå hvordan vi kan hjelpe livmorhalsen å åpne seg; nøkkelen er å slappe av.

Ina May teoriserer at munnen og kjeven vår har direkte tilknytning til underlivet. Strammer vi kjeven, så strammer det seg der nede. En måte å hjelpe oss å slappe av i livmorhalsen på er dermed å slappe mest mulig av i kjeven. Dette kan man oppnå ved å lage lyder i så lavt register som mulig (“møøøøø”-lyder, stønnelyder osv), og “blåse tunge” (kan jeg si det? “Blow raspberries” på engelsk, men hva i all verden er det på norsk?). Å synge og å le kan også hjelpe oss å slappe av godt.
Jeg har snakket en del med Dustin om dette, at under fødselen er en av oppgavene hans å passe på at jeg slapper av i kjeven og ikke biter tennene hardt sammen. Jeg vil også gjerne at vi har en munter tone under fødselen, og ler masse. Heldigvis er jeg gift med akkurat han som har den beste humoren her på jorden 😄

Stress og avslapning

Siden nøkkelen til å få livmorhalsen til å åpne seg er å slappe av, har jeg tenkt nøye på to ting: faktorer som gjør meg stresset, og faktorer som får meg til å slappe av. I fødebrevet mitt til jordmor har jeg beskrevet de tingene som jeg vet gjør meg stresset, og som må unngås. Jeg vet for eksempel at jeg blir veldig stresset når jeg ikke hører hva andre sier eller jeg ikke forstår hva de mener, og hvis folk snakker om meg til noen i samme rom, men ikke til meg. Dette burde jordmor vite om slik at vi kan redusere disse faktorene så mye som mulig.

Når det gjelder å slappe av, er det som får meg til å slappe av aller mest her i verden Dustin selv. Helt siden jeg traff han har jeg blitt helt satt ut av hvilken evne han har til å få meg til å slappe av, bare ved å være i samme rom som han. Så det å ha han ved min side under fødselen er så klart obligatorisk.
Jeg vet også at dempet belysning, behagelig omgivelser og stille og ro rundt meg roer meg veldig, og et varmt bad er noe av det mest avslappende som finnes. Jeg må ha så lite folk rundt meg som mulig, helst bare Dustin og jordmor.
Alle disse tingene vet jeg at jeg får på ABC, der har de badekar og dempet belysning, og stille og ro. Så jeg håper så veldig at jeg får føde der.
I tillegg er jo snø som daler sakte ned utenfor noe av det vakreste og mest avslappende som fins, så jeg har en liten drøm om at det skal snø utenfor når jeg er i fødsel, men akkurat det kan man jo ikke planlegge… 😅

Frykt

En stor del av fødselen kan faktisk påvirkes av tankene våre, og her er det frykt som er den store skurken når fødsler går galt eller blir dårlige opplevelser. Frykt kan foreksempel gjøre at vi strammer livmorhalsen så den bruker lenger tid på å åpne seg. Noen mener også at selve smerten vi opplever ved en fødsel sitter i hodet, og er knyttet til frykt. Det som er sikkert, er i hvert fall at frykt forverrer smerte, det hører vi jo alle når vi skal få sprøyte; “ikke spenn musklene, da gjør det bare vondere”.

Hvis dette stemmer, så kan man jo styre veldig mye selv. Jeg hadde som sagt enorm fødselsangst da jeg først ble gravid, og var livredd for å føde. Her er jeg ikke alene, de aller fleste kvinner i dag er livredde for å føde, noen er faktisk så redde at de velger planlagt keisersnitt. Dette er jeg overhodet ikke i mot; om planlagt keisersnitt hjelper deg å slappe av, og ha en god fødselsopplevelse, så er det riktig for deg. Om epidural hjelper deg å slappe av og ha en god fødselsopplevelse, så er det riktig for deg.
MEN: det er også fullt mulig for deg å overkomme frykten totalt, og ha en fantastisk naturlig fødselsopplevelse uten noen inngrep. Det tror jeg på, etter å ha lest hundrevis av gode fødselshistorier.

For å håndtere min frykt, satte jeg meg ned for å finne ut hva det var jeg virkelig var redd for. Jeg googlet deretter i stykker akkurat det, og leste meg opp på forskning. Jeg leste også et helt hav av poisitive fødselshistorier, og jobbet med meg selv og måten jeg så på fødsel og smerte på. Om du har fulgt svangerskapsoppdateringene mine, så har du kanskje fått med deg at jeg hver eneste uke har besvart “fødselsforventninger” med noe slikt som: “Kjempespent!”, “Gleder meg!”, “Klarer ikke vente!” osv. Jeg hadde aldri trodd at en slik innstilling er mulig da jeg først ble gravid og frykten for å føde overveldet meg. Men det er det altså! Jeg gleder meg noe så VANVITTIG!!!!

En ting som gikk igjen i mange fødselshistorier, var hvor sterk og uovervinnelig man føler seg etter å ha født. Mange sier de føler seg som en superkvinne som kan klare hva som helst, og at det å ha klart å føde er den beste følelsen av “accomplishment” som finnes. Akkurat DEN følelsen vil jeg ha!!!!

Teknikker for å håndtere smerte

Når alt det mentale er på plass, og smerten likevel er overveldende, så har jeg for sikkerhetsskyld lest meg opp på teknikker for å håndtere (“overleve”) smerte, utenom smertestillende:

Fysisk kontakt: å få nedre del av ryggen massert kan være smertelindrende under riene, så Dustin og jeg har studert litt grep og teknikker så han kan hjelpe meg med det. Videre styres riene av hormonet oxytocin, som blant annet utløses ved fysisk kontakt. Mange jordmødre oppfordrer fedrene til å kysse den fødende, eller massere brystvortene, da dette kan gi kraftigere rier som får fortgang på fødselen. Det høres kanskje veldig pinlig ut, men det er den naturligste ting i verden.

Styrkende ord: en ting som også gikk igjen i mange fødselshistorier, var hvordan styrkende ord fra partneren fikk fødselen til å gå fortere fremover, og gav den fødende styrke og kraft til å håndtere riene. Jeg har pratet en del med Dustin om dette, da ord har stor effekt på meg. Under fødselen vil jeg trenge å høre masse motiverende og styrkende ord som “du er så flink”, “du klarer dette”, “du er sterk”, osv.

Vann: jeg har hørt at vann er veldig smertelindrende, og det trenger ikke være i et badekar; bare det å sitte under rennende vann i dusjen kan være nok. Nå har ABC heldigvis badekar, så dette planlegger jeg å bruke i stor grad.

Bevegelse: en av de største grunnene til at jeg ikke vil ha epidural er at jeg vil ha frihet til å bevege meg rundt omkring. Mange fødende sier at det hjelper veldig å kunne gå litt rundt, eller bøye seg fremover for å håndtere smertene.

Mat og drikke

Når man har kommet seg gjennom uendelige timer med rier, og pressriene endelig kommer, så krever det mer av kvinnen som nå må jobbe hardt med å trykke. Her har man ofte vært i fødsel og smerte i kanskje over et døgn allerede, og er helt utslitt. Mange fødsler som ender i keisersnitt eller andre inngrep skyldes rett og slett at kvinnen er helt totalt utmattet og ikke får til å trykke fordi hun ikke har flere krefter igjen.
Sliten blir man helt sikkert uansett, men jeg tror påfyll med energi, spesielt væske, er utrolig viktig under en fødsel. Jeg har kjøpt inn en del energirik mat som kjeks, sjokolade, proteinbarer osv, men i tilfelle jeg er en av dem som blir kvalm under fødsel og ikke klarer å spise, så har jeg kjøpt inn masse energirik drikke også, som sportsdrikker, juicer og smoothier (og sjokolademelk, så klart, som jeg har cravet under hele svangerskapet).

Rifter; det som øker risikoen

Jeg har en god nyhet til deg: rifter kan unngås!

Noe av det som går igjen mange steder, både i fødselshistoriene i boken til Ina May, i forskning, og i artikler skrevet av jordmødre og og leger, er at størrelsen på babyen ikke har noe å si for om man får rifter eller ikke. Det ser heller ut til at rifter har med måten fødselen foregår på. Når babyen trykkes gjennom fødselskanalen oppstår det et stort trykk på vevet rundt vaginalåpningen. Det er når trykket på dette vevet blir for stort for fort at rifter oppstår. Her har jeg listet opp noen av de faktorene som øker sjansen for rifter:

Epidural: en artikkel husker jeg gjorde inntrykk veldig fort da jeg nettopp hadde begynt min søken etter informasjon om rifter. En jordmor skrev om hvordan hun opplevde en økning i rifter blant fødende som fikk epidural sammenlignet med dem som ikke fikk det. Hun forklarte dette med at en kvinne uten epidural vil kjenne kroppens signaler til å bevege på seg eller endre stilling for å hjelpe babyen ned i fødselskanalen. Hun opplevde at fødende uten epidural plutselig kunne snu seg på alle fire, eller løfte en fot eller andre ting som de følte behov for der og da. Hun argumenterte også med at i trykkefasen kjenner man ikke hvor hardt man trykker med epidural, og i tillegg gjør epidural at man må ligge på ryggen mesteparten av fødselen, noe som er ugunstig både med tanke på både fødselens varighet, og faren for rifter.

Fødestilling: det å ligge lenge på rygg, som man blant annet må med epidural eller fostermonitor, ser ut til å ha en negativ innvirkning på rifter. Man kan forklare det med at i denne stillingen har bekkenet minst åpning, og fødselskanalen peker litt oppover, noe som gjør at kvinnen må bruke mye mer kraft for å trykke babyen ut. Dette øker presset på vevet rundt vaginalåpningen betraktelig.

Frykt: en av farene ved frykt er at man i panikk kan kjempe i mot trykkingen, og trykke “feil” vei, altså knipe igjen. Dette fører til et økt og ugunstig trykk på vevet rundt vaginalåpningen, som øker faren for rifter. Det kan også øke risikoen for at babyen setter seg fast i bekkenet, og fødselen tar lenger tid. Frykt er en av dine verste fiender på alle stadier under fødselen, så om du har fødselsangst eller opplever at du er veldig redd for å føde, vil jeg anbefale deg om å be om å få snakke med noen, enten jordmor eller psykolog. Det finnes mye god hjelp å få, og frykt kan overvinnes! 🙂

Som en følge av disse tre tingene jeg fant ut, har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil ha epidural, og jeg vil ikke føde på ryggen. Nå må jeg jo nevne at å føde på rygg med epidural ikke betyr at du får en rift, mange føder slik uten rifter overhodet. Men det ser ut som det øker faren for rifter, om man ser på statistikken.

Rifter; det som minsker risikoen

Så til det forebyggende, hva kan man gjøre selv for å unngå rifter?

Kegeløvelser: kegeløvelser er knipeøvelser der man trener opp musklene i bekkenet til å bære babyen, føde den, og heles etterpå. En godt trent bekkenmuskulatur er elastisk og takler trykket av en baby som kommer ut mye bedre, så å trene knipeøvelser en av de mest effektive tingene du kan gjøre selv for å forebygge rifter. Ikke hopp over dette, det er aldri for sent å begynne!

Perineal massasje: det er litt omdiskutert om dette har effekt, men jeg ble i hvert fall anbefalt dette av min jordmor på ABC. Det er fryktelig ubehagelig å gjøre, og jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke vært noe flink her. Perineal massasje med en god olje skal visstnok øke elastisiteten i huden rundt vaginalåpningen, noe som minsker faren for rifter.

Hydrering: tørr hud er mindre elastisk, det sier seg selv. Så her gjelder å sørge for at man får i seg nok væske helt i begynnelsen av fødselen.

Unngå barbering/voksing: dette er min helt egen teori som jeg ikke har fra noen forskning eller noe. Jeg får veldig tørr, sår og nuppete hud når jeg barberer, så jeg tenker at dette ikke er noe gunstig å ha rundt vaginalåpningen når jeg skal trykke ut en baby. Tørr hud er jo som sagt mindre elastisk.

Pust mellom trykking: når babyen er på vei ut legges det stort trykk på huden rundt vaginalåpningen. Skjeden vår er jo skapt for å kunne la en baby passere, men den må få tid til å utvide seg. Om babyen kommer for fort, blir presset for stort for fort, og faren for rifter øker betraktelig. Man vil dermed ikke at babyen skal komme ut på færrest mulig trykk. Man kan selv prøve å sakke ned noe ved å puste (IKKE trykke motsatt vei). Pressrier er sterke, og mange fødende sier det er helt umulig å stå i mot trykketrangen. Et godt råd Ina May nevner, er derfor å puste, det er nesten umulig å trykke og puste samtidig. Man kan for eksempel se for seg at man balanserer en liten ball på pusten sin mens man puster ut, for å unngå å trykke for mye og for hardt.

Labor Battle Plan

Som en konklusjon av all informasjonen jeg har funnet ut, har jeg utarbeidet en slags “plan” for når fødselen endelig starter. Man kan jo ikke planlegge en fødsel, så klart, men man kan absolutt forberede seg! Denne planen er mest en forberedelse og en hjelpetråd under fødselen, med påminnelser av alle de tingene jeg mener er viktige for meg å huske under fødselen. Jeg kaller den “Labor Battle Plan”, og den er delt i tre:

  • Første fase (Stage 1): Den inaktive fasen, da er vi hjemme hele tiden, og den kan vare lenge, av og til i dagevis (tidspunktene jeg har skrevet i planen er helt feil, så se bortifra dem). Her er det mest viktige å sove og slappe av så mye som mulig, rett og slett samle energi til de mer krevende fasene.
  • Andre fase (Stage 2): Den aktive fasen; når man når 4cm åpning sier man at man er i aktiv fødsel. Det er gjerne her man drar til sykehuset, og riene er sterke og krever mye energi å komme seg gjennom. Her har jeg skrevet styrkende ord til meg selv og påminnelser om de tingene jeg har lært.
  • Tredje fase (Stage 3): Overgangsfasen, når man går fra 8 til 10 cm åpning, og rett før trykkefasen. Denne fasen er veldig intens, og man kan bli kvalm, kaste opp, bli sint og si stygge ting til jordmor eller partner. Her har jeg rett og slett skrevet til Dustin i stedet for meg selv, og tatt med en advarsel til han om at jeg kanskje blir sint.

.

Trykkefasen har jeg rett og slett ikke tatt med, ettersom her går ting fort, og man er travelt opptatt med å trykke. Jeg regner med at her vil jordmor være til stede og geleide meg gjennom alt som skjer.

Jeg føler meg så enormt klar nå, jeg gleder meg til å føde! Jeg håper bare at jeg får føde naturlig, min aller største frykt (utenom sikkerhet for meg og barnet, såklart), er å måtte ta keisersnitt. Det jeg er redd for, er hvordan jeg skal håndtere mentalt å ikke få føde barnet mitt. Jeg ble selv født med hastekeisersnitt hvor mamma lå i full narkose, og hun har fortalt at hun slet etterpå med at hun følte seg så snytt for fødselen, og at det gjorde vondt at når hun først holdt meg, så hadde mange andre sykepleiere og leger holdt meg allerede. Hun fikk ikke “være der”når jeg kom til verden, og “se” meg bli født.
Akkurat dette er jeg livredd for. Jeg har sååå lyst til å føde, å se barnet mitt bli født, og være den første som får holde babyen min. Så jeg vet ikke helt hvordan jeg ville taklet det om det skulle ende i et keisersnitt, spesielt om jeg blir lagt i narkose. Jeg sliter også veldig med hvordan jeg skal forberede meg mentalt på det, så om noen har noen tips, vær så snill og del!

Nå kan i hvert fall babyen bare komme! Jeg har amerikansk termin på søndag og norsk termin om en uke, og jeg kan rett og slett ikke bli mere klar! Kom snart, lille, skjønne ❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 39 uker

Posted on

Nå er det plutselig uken før termin, og jeg er fortsatt like gravid. Jeg var helt sikker på at babyen skulle komme tidlig, men der tok jeg visst feil. Den viser ingen tegn til å komme ut snart overhodet. Litt kjedelig å bare gå og vente sånn, er jo litt mentalt slitsomt at noe kan skje når som helst og man på en måte er i “beredskap” konstant… Håper lille kommer snart!! 

Vi har endelig fått summet oss til å ta litt flere gravidbilder, jeg har vært skikkelig dårlig til det hele svangerskapet. SIst jeg tok bilder av magen var jeg 31 uker på vei…! Så i går måtte jeg bare tvinge meg selv til å få det gjort. Vet ikke hvorfor jeg synes det er så vanskelig?

.

Termin: 17 Januar 2019. I USA, der lengden på et svangerskap regnes kortere, er termindatoen min 13 januar, det er jo nå på søndag! Oi oi!

Kjønn på babyen: Fortsatt ukjent. 

Hvor langt på vei: 39 uker + 1 dag. 96,8% av svangerskapet er overstått, og jeg har bare 9 dager igjen! Uæææææ!!

Babyen er så stor som: En vannmelon 🍉 Ca 3400 gram og 50 cm lang.

Ukens må ha: Alt av sjokolade. Sjokoladepudding, sjokoladekake, sjokolademelk osv.

Liv i magen: Babyen var visst ikke helt festet så godt som vi trodde, da den i flere uker har klart å veksle fra å ligge med rompa mot venstre og sparke mot høyre, til å ligge med rompa til høyre og sparke til venstre. Men i over en uke nå har den kun ligget med rompa mot høyre og sparka til venstre, så nå tror jeg den er festa skikkelig godt og ikke kan snu på seg mer. Stakkars lille holder på å gå tom for rom, så bevegelsene er mindre, men den er like aktiv som før for det om. Masse masse liv 💃🏻

.

Plager: Utmattelse og trøtthet, jeg sover dårlig om natten og ofte mye bedre på dagtid når jeg sovner på sofaen av en eller annen grunn. Orker nesten ingenting, og har store problemer med å puste, føles det som. Har også sinnsykt mye vondt i bekkenet, og sliter med bevegelighet pga det. 

Hvordan sover jeg om natten: Dårlig. Våkner hver gang jeg må snu meg fordi hoften på den siden jeg ligger på verker. Det å snu seg er litt av en treningsøkt, så når jeg endelig er ferdig å snu meg har jeg våknet akkurat litt for mye til at jeg klarer å sovne igjen med en gang. Dette skjer minst en gang i timen, så det blir veldig dårlig med sammenhengende søvn…

Fødselsforventninger: Store. Veldig klar for å få ungen ut nå, føler meg forberedt og klar for å føde. Eneste er at jeg kunne hatt litt mer energi, men det kommer forhåpentligvis. Venter veldig utålmodig på at noe skal skje nå, og våkner i spenning hver morgen for å sjekke om vannet har gått eller jeg har rier. Jeg har hørt de aller fleste fødsler starter om natten.

Humør: Helt supert bortsett fra at jeg er så sliten. Er i veldig godt humør for tiden og full av forventning. 

Vektøkning: 18,5 kg totalt. 

Innkjøp:  Det siste vi kjøpte til lille var to pakker med engangsservietter til bleieskift, hehe. Ikke så spennende, men det er jo noe man må ha. 

Kontroll:  Neste uke, hos fastlegen min. 

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

.

I dag har vi vært på Sandvika kjøpesenter og gått i tre timer, samt spist sterkt krydret Indisk mat. To kjerringråd jeg har hørt kan sette i gang fødselen, men vi får se. Er så utålmodig etter å møte den lille skatten vår!  (Og å kunne puste igjen, hehe…)

Klem fra meg ❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 38 uker

Posted on

Godt nytt år!
Det at vi har kommet til den siste dagen i året gjør meg glad! Selv om det er noen timer igjen av året, så tror jeg nesten vi kan si med sikkerhet at det blir en 2019-baby. Hurra!

Å sovne på sofaen av utmattelse begynner å bli en daglig ting for oss nå…

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: Fortsatt ukjent.

Hvor langt på vei: 38 uker. 94% av svangerskapet er fullført, og jeg har bare 17 dager igjen!!! Snart snart snart! 💕

Babyen er så stor som: En liten vannmelon 🍉 Ca 50 cm lang og 3,2kg.

Ukens må ha: Sjokolademelk.

Liv i magen: La meg bare si det slik: den her babyen blir den neste Bruce Lee.

Plager: Når man tror det ikke kan bli tyngre å gå gravid, så blir det det. Vondt i ryggen, vondt i hofta, vondt i bekkenet, hovne bein, halsbrann, utmattelse. Men alt det er jo helt vanlig, så det er ingenting å bekymre seg for. Bare slitsomt. Vi er begge vanvittig utmattet.

Hvordan sover jeg om natten: Nei.

Fødselsforventninger: Gleder meg mer til fødselen enn jeg noen gang har gledet meg til noe. Går rundt og dagdrømmer om øyeblikket øynene mine møter øynene til den lille skatten jeg har båret inne i meg så lenge. Åhhh, kom snart, min lille dyrebare! 💝

Humør: Stort sett veldig bra, men sliten og frustrert til tider. Er så tungt å ikke komme seg rundt noe særlig.

Vektøkning: 17kg. Hva skjer? Opp 2kg på en uke, hjelp!

Innkjøp: Ingen siden sist.

Kontroll: Om to dager, hos Helene på ABC.

Strekkmerker: Ingen ☺️

Nå skal vi snart hjem til mamma og pappa for å feire nyttår. Mamma jobber i kveld, men vi skal feire med pappa og lillesøster Rebecca. På menyen står kalkunfilet med ovnsbakte poteter, fløtesaus, “deviled” eggs, og maismuffins. Gleder meg!

Håper du som leser dette får en fin nyttårsfeiring! Må det nye året bli fantastisk!
Ses i 2019!

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 37 uker

Posted on

Tiden flyr! Håper alle har hatt en fantastisk julefeiring! 😁

Nå er jeg endelig 37 uker på vei, noe som betyr at babyen ikke er prematur lenger om den skulle bestemme seg for å komme. Det er veldig deilig å tenke på!
Nå er også julaften forbi, så jeg er litt lettet for det, jeg var en liten smule redd den skulle komme på julaften. Det er mest for babyen sin skyld, jeg har nemlig venner som har bursdag på julaften, og de synes ikke det er noe kult. Jeg vil jo gjerne at babyen skal få sin egen dag, som bare handler om han/henne ☺️. Håper også den holder seg der inne til neste uke, sånn at den kommer i 2019 i stedet for 2018. Men det aller viktigste er at nå er det helt trygt for babyen å komme! 

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 37 uker + 2 dager. 92,2% av svangerskapet er overstått, og jeg har 22 dager igjen!!

Babyen er så stor som:  En 1,5 liters brusflaske? Ca 2950 gram og 46 cm 🍾

Ukens må ha: Sjokolademelk er fortsatt det veldig store.

Liv i magen: Masse. Bevegelsene er veldig anderledes nå når hodet er festet, og babyen har mye mindre plass til å bevege seg, men det kommer stadige små, kraftige spark på høyre siden av magen min. Noen ganger gjør det så vondt at jeg hyler.

Plager: Masse vondt i ryggen og bekkenet. Sliter veldig med hovne føtter, nå er de hovne nesten konstant og jeg sliter med å få hevelsen ned. Heldigvis er blodtrykket helt fint (ca 116/60, noe som i grunn er litt lavt), så det ser ikke ut til å være noen fare for svangerskapsforgiftning i det minste!

Hvordan sover jeg om natten: Så som så. Våkner masse med vondt i hoften og må snu meg. Må fortsatt ta meg en lur på dagtid, i dag ble den på hele 4 timer  Men så er jeg vel veldig sliten etter en fantastisk julefeiring.

Fødselsforventninger: Veldig veldig spent. Nå når jeg har bikket 37 uker kjenner jeg veldig på det at det faktisk kan skje noe når som helst. Det er helt vanvittig å tenke på. Fødebagene til både meg, Dustin og babyen er pakket og ligger klare i bilen. Babysetet skal etter planen plasseres i bilen i morra, alt av babytøy er vasket og plassert i kommoden, sprinkelsengen er klar, voggen er klar, vognen er klar… Vi er egentlig helt klare nå, eneste vi føler at vi “mangler” er en bæresele, men det haster jo ikke.

Humør: Veldig bra men fryktelig sliten. Vi har kjørt fram og tilbake til Drammen hver eneste dag i en uke for å tilbringe tid med familien nå i jula. Det har vært helt herlig, masse spilling, altfor mye god mat, og fantastisk samvær med de som står meg nærmest  Men det har også blitt lite søvn og lite tid til å slappe av, så i dag har både jeg og Dustin sovet stort sett hele dagen.

Vektøkning: Ca 15kg totalt. Regner ikke på å legge på meg mere nå, men det ble jo litt ekstra i julen, hehe.

Innkjøp: Det siste vi kjøpte til lille var en babybok (sånn “boken om meg” som man skal fylle ut opp gjennom årene), og en babycall.

Kontroll: Neste uke, hos Helene på ABC 

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

Nå er skolen over, flyttingen over og julen over. Så nå kan vi endelig senke skuldrene og ikke tenke på noe annet enn babyen som kommer. Vi har ikke noen planer fremover overhodet nå, så det blir veldig deilig. Vi fikk en bok av foreldrene mine i julegave som heter “Ting vi skulle ønske vi visste før vi ble foreldre” av Gary Chapman, så den gleder vi oss til å lese. Blir spennende å se hvor langt vi rekker før babyen kommer!

Håper den siste uka i 2018 blir fin! Tusen takk for at du titter innom.
Klem fra meg 

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 36 uker

Posted on

Hei, nå er det snart jul! Jeg gleder meg sånn! På selveste julaften er jeg 37 uker på vei, så hvis babyen kommer etter det, regnes den ikke som prematur lenger. Bare hold ut der inne en uke til, lille skjønne 💘

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 36 uker. Nå er hele 89% av svangerskapet fullført, og det er bare litt over 10% igjen!!! 31 dager, det er jo bare en måned 😱

Babyen er så stor som:  Romanosalat (hva er det med disse appene som bare skal sammenligne størrelsen med salater…?) Men i hvert fall ca 46 cm og 2,79kg.

Liv i magen: Like mye som før, selv om bevegelsene blir mer og mer ålende. Stakkars liten har nesten ikke plass nå.

Plager: Huff, føler denne delen er så negativ å skrive, siden jeg har så masse plager 😝 Må bare prøve å fokusere på at det kunne vært verre. Jeg har mye smerter i ryggen, hoften og bekkenet, hovne ben, halsbrann og konstant utmattelse. Men jeg er i det minste frisk og fin, og har hverken diabetes eller forgiftning eller noe annet farlig 👍🏼

Hvordan sover jeg om natten:> Omtrent like mye som på dagen… 3-4 timer om natten, 3-4 timer om dagen (lurene på sofaen blir veldig lange nå).

Fødselsforventninger: Like store som før! I forgårs hadde vi svangerskapskontrollen inne på en av fødestuene på ABC i stedet for på kontoret som vanlig, og det var veldig kult å få litt mer følelsen av fødselen som nærmer seg. Jeg gleder meg noe så vanvittig!! Det er kanskje litt rart å glede seg til rier og smerte og alt det der, men jeg gjør faktisk det! Aner ikke hvor det kommer fra, jeg er jo livredd smerte til vanlig og har verdens laveste smerteterskel… 😱

Humør: Kjempebra, jeg er full av glede og forventning. I overimorgen kommer begge søstrene og svigerbroren min hjem ❤️ Lillesøsteren min, Madeleine, er gift med en amerikaner og bor i Michigan, mens den aller yngste av oss tre søstrene, Rebecca, går på folkehøyskole på Hurdal Verk. Jeg gleder meg sånn til å se begge igjen, og feire jul sammen. Vi har ikke feiret jul sammen hele familien siden 2013!
Og på lørdag skal vi på julekonsert med Oslo Gospel Choir, det å gå på julekonsert rett før jul er en utrolig koselig tradisjon vi startet med for noen år siden. Så jeg har veldig mange ting å være takknemlig for, og jeg bare nyter denne tiden (bortsett fra alle smertene og sånn, hehe).

Vektøkning: > Ca 14-15kg.

Ukens må ha: Sjokolademelk, sjokoladepudding, alle ting sjokolade….

Innkjøp: Ikke noe nytt til babyen, da vi har prioritert julegaver de siste dagene. Det er jo julaften neste mandag!!!

Kontroll: Senere i dag, hos fastlegen.

Strekkmerker: Ingen ☺️

Håper du som leser dette har det bra ❤️ Nå er det snart juuuuuul!!!
Klem fra meg!

Graviditet

Andre Trimester

Posted on

Andre trimester startet med Independence Day og publisering av graviditeten. Måten vi publiserte på var Dustin sin ide, allerede i mai hadde han funnet noen fine scrapbook-figurer i en butikk og foreslått at vi kunne publisere graviditeten med et bilde av dem. Det som ikke var en del av planen den gang, var å ha med ultralyd-bilder. Vi visste ikke at vi ville få så tidlig ultralyd, og så fine bilder fra ultralyden, så det var en veldig gledelig overraskelse! Ultralyd bildene er fra 25 juni, da var jeg 11 uker og 1 dag på vei.

Det var også Dustin sitt ønske at vi skulle publisere graviditeten på selveste Independence Day, den 4 juli. Det passet veldig fint, ettersom jeg var 12 uker på vei akkurat den uka, og det er jo ved 12 uker de fleste publiserer graviditeten sin. Det er liksom da man er regnet som “trygg” og risikoen for spontanabort minsker betraktelig.
Vi publiserte graviditeten på Instagram med dette bildet:

.

Under bildet skrev vi:

❤️💙🇺🇸Happy 4th of July🇺🇸💙❤️
We are having a little firecracker on the way! 👶🏼🍼💕
We are so thrilled, excited and honored to be expecting, and can’t wait to meet this beautiful little miracle 💗💗💗

Fun facts:
– 13 is the number! 😁 I was born on February 13, am current in week 13 of my pregnancy, and the baby is due on January 13! 😍
– We have decided not to know the gender until birth 💚
– Morning sickness should be called All-day sickness and is NO JOKE 🤮
– Dustin is currently showing more than I am 😂

Det var en helt magisk opplevelse, å fortelle hele verden at vi hadde et lite mirakel på vei 🤩

I slutten av juli fløy vi til Dallas hvor vi leide bil og kjørte opp til Tyler slik at jeg kunne besøke noen veldig nære venner av meg som jeg ikke hadde sett på hele 6 år. Det var et utrolig rørende gjensyn med familien Cook og min lillebror Pedro. De ble som en familie for meg da jeg bodde et halvt år i Richmond, Virginia i 2012 ❤️

.

Etter to dager i Tyler kjørte vi ned til Austin for å være med i bryllupet til Dustin’s bror Caleb. På denne tiden var jeg fortsatt kvalm, så det å reise var veldig utfordrende. Jeg ser kanskje frisk og opplagt ut på bildene, men i virkeligheten følte jeg meg helt forferdelig. Å gå rundt med en konstant følelse av å måtte brekke seg og kaste opp er ikke akkurat morsomt. På kjøreturen fra Tyler til Dallas måtte vi stoppe på en kinesisk restaurant slik at jeg kunne kjøpe flere kilo med kokt, hvit, smaksløs ris. Det eneste jeg klarte å spise 😅

I bryllupet til Caleb og Monet tok vi de første gravidbildene av meg. Jeg var 15 uker på vei og følte meg SÅ stor 😂

.

Søndag 5 august, da jeg var på dagen 17 uker på vei, kjente jeg det første sparket! Jeg hadde jo kjent mye rart allerede som jeg lurte på om kunne være spark, men denne søndagsmorgenen da jeg lå og dro meg i sengen etter å ha våknet alt for tidlig, kjente jeg det som jeg for aller første gang visste med sikkerhet at var et spark. Det var magisk! 🤩

Den 10 august, da jeg var 17 uker og 5 dager på vei, dro jeg tilbake til Norge. Dustin fulgte etter i September, han måtte ordne med pakking og selging av bil først, mens jeg dro allerede i august fordi jeg ville komme i gang svangerskapskontroller hos jordmor, og søke fødeplass på ABC. Jeg var allerede litt seint ute med det, følte jeg, og jeg var også engstelig for å bli nektet å fly om jeg var for langt på vei.
Jeg var fortsatt kvalm selv om det hadde dabbet av litt, og slet veldig mye med svimmelhet, så jeg var engstelig for å stå lenge i kø i sikkerhetskontroll og i flyet. Jeg holdt på å gå i bakken hver gang jeg stod i kø til kassen i butikker, så svimmel var jeg. Løsningen ble å bestille assistanse, og her må jeg bare skryte uhemmet av British Airways!! Det kostet ingenting ekstra, og jeg fikk sitte i rullestol helt fra innsjekk til gaten. Der fikk jeg gå ombord i flyet først, og flypersonalet hjalp meg ombord, blant annet med håndbagasjen, mengder med vann, og ellers sjekket meg ofte gjennom flyturen for å høre om jeg hadde det bra eller trengte noe. I London fikk jeg også rullestol fra gate til gate, der kjørte de meg til og med inn i en butikk så jeg fikk kjøpt litt vann og snacks, uten at jeg reiste meg fra rullestolen en eneste gang. I Oslo stod de med rullestolen rett utenfor flydøren, og førte meg rett til bagasjen. Det var herlig, rett og slett, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle overlevd den lange reisen om jeg hadde måttet stå i kø. Jeg ville helt sikkert besvimt flere ganger.

.

25 august 2018: 19 uker og 5 dager på vei.

Etter at jeg kom tilbake til Norge og passerte 18 uker, forsvant endelig kvalmen, og jeg hadde MYE sjokolade å ta igjen, for å si det sånn. Jeg hadde jo ikke spist det siden jeg var 6 uker på vei!

Da jeg var 19 uker og 3 dager på vei var det klart for den store ultralyden, den hvor de sjekker babyen nøyere og finner ut kjønnet osv. Dessverre fikk ikke Dustin vært med på denne siden han fortsatt var i USA, men jeg tok med mamma, og det var kjempekoselig ❤️ Det var helt magisk å se den lille sprelle og sparke og strekke seg! Og få vite at alt var i skjønneste orden. Vi ville ikke vite kjønnet, så ultralydteknikeren sa i fra når vi skulle se vekk for å unngå å se noe “avslørende”. Hun var utrolig flink, og det var en veldig koselig opplevelse.

.

En ting som var litt moro, var at jeg hadde regnet ut fra eggløsning at jeg var 19 uker og 3 dager på vei, mens legene både i Norge og USA insisterte på å bruke første dag i siste menstruasjon som utgangspunkt, noe som gjorde at jeg “bare” var 18 uker og 6 dager på vei. Denne ultralyden viser omtrent eksakt hvor langt man er på vei, og viste at jeg var 19 uker og 3 dager på vei, akkurat slik jeg hadde regnet ut! Det var gøy å finne ut at jeg hadde rett, og få den termindaoen som jeg hadde vært innstilt på helt fra starten.

I begynnelsen av september kom endelig Dustin, og jeg begynte i en ny klasse på Embry-Riddle kalt Aviation Legislation. Jeg var veldig travel i en periode, med doble studier ettersom jeg også tok grunnskolelærerutdanning for 1-7 klasse på universitetet i Sør-Øst Norge. Jeg har ikke nevnt dette tidligere, fordi jeg ble sykemeldt rett før jeg begynte å blogge. Jeg trivdes ikke så godt på det studiet, mye på grunn av måten jeg ble behandlet på. Jeg sa i fra allerede første skoledag at jeg er hørselshemmet og gravid, og at det kunne bli utfordrende for meg å følge undervisningen 100%. Fra tidligere studier i Tromsø er jeg vant til at forelesninger ikke er obligatoriske, men det var de her. I tillegg var forelesningene på 4 timer i stedet for 2, og det å sitte i 4 timer med vond rygg, bekkenløsning, hovne ben, og ørene på stilk var rett og slett helt umulig for meg. Jeg prøvde å si i fra til lærerne flere ganger, men opplevde å bli møtt med en veldig streng “frøken”-holdning, der jeg bare måtte ta meg sammen og holde ut, for undervisningen var obligatorisk, og om jeg ikke taklet det hadde jeg ikke noe der å gjøre. Jeg endte med å bli 100% sykemeldt frem til termin, for det gikk jo ikke. Jeg har også fått permisjon helt frem til høsten 2021, så da er spørsmålet om jeg skal fortsette eller ikke, men må innrømme at det ikke frister veldig å gå tilbake dit med den måten jeg ble behandlet på. Men jeg har god tid til å tenke på det.

Kort oppsummert har andre trimester vært veldig slitsomt og hektisk. Bryllup i Texas, flytting til Norge, og doble studier 😅 Jeg føler på en måte dette trimesteret ble veldig kort, ettersom kvalmen varte helt inn i uke 17/18, og rygg,- og bekken plagene begynte allerede i uke 26. På en måte har tredje trimester vært det beste så langt til tross for alle plagene. Det har vært deilig å kunne ta det mer med ro, og fokusere på jul og familie, og forventingene til den lille som snart kommer ut til oss ❤️

Graviditet

Svangerskapsoppdatering: 35 uker

Posted on

Hei, og god tirsdag! Jeg foretrekker vanligvis å poste svangerskapsoppdateringene på mandager, det er jo da jeg er akkurat x uker på dagen, men jeg har vært så ekstremt utmattet i det siste, så her kommer ukens oppdatering en dag forsinket:

Termin: 17 Januar 2019.

Kjønn på babyen: 💚

Hvor langt på vei: 35 uker + 1 dag. 86,9% av svangerskapet er overstått, og jeg har 37 dager igjen. Det er jo bare litt over en måned, uææææ!

Babyen er så stor som: Kinakål. Ca 2590 gram og 44 cm sånn gjennomsnittlig. Den faktiske størrelsen er svært individuell på dette tidspunktet, så helt nøyaktig er det jo ikke.

Ukens må ha: Sjokoladepudding har vært det store de siste ukene, prøver å begrense meg til max en porsjon om dagen 😬

Liv i magen: Hele tiden, dette er en aktiv, liten krabat. På svangerskapskontroll forrige uke fant vi ut at babyen ligger med hodet ned, og hodet er festet allerede! Det betyr at ryggen/rompa buler ut litt på venstre side av magen min, mens størstedelen av sparkene kommer på høyre side, ettersom babyen ikke klarer å snu på seg lenger. Babyen er sterk og har liten plass nå, så noen ganger gjør det så vondt når den beveger på seg at jeg hyler. Spesielt når den stanger mot livmorhalsen, det er skikkelig skikkelig vondt!

De siste ukene har jeg og mamma jobbet med et babynest, og i går ble vi endelig ferdig! Det var mye mer arbeid enn jeg hadde trodd 😅 Men sååå verdt det! Gleder meg sånn til å bruke det ❤️

Plager: Utmattelse, og store smerter i ryggen, hoften og bekkenet. Spesielt venstre side av nedre rygg/øvre hofte/bekken er veldig vond når jeg står og går, med smerter som av og til iler ned gjennom låret, litt isjias-aktig. Føttene har også begynt å hovne opp mye mer i det siste, spesielt den høyre foten min. Vet ikke hvorfor den hovner opp mer enn den venstre… Prøver å sitte med beina høyt så mye som mulig, men det er vanskelig fordi jeg får veldig vondt i ryggen. Bevegeligheten min er kraftig redusert med alle disse smertene, så jeg er veldig klar for å få babyen ut nå.

Hvordan sover jeg om natten: Kjempe dårlig. Sover altfor lett og våkner en million ganger. Etter ca 5-6 timer i senga får jeg ikke sove mer i det hele tatt, selv om kroppen skriker etter mere søvn. Det har blitt en del lurer på sofaen for å si det sånn, og de er gjerne på 2-3 timer, ikke sånne små, korte halvtimer som før…

Fødselsforventninger: Jeg gleder meg, og er veldig spent. Fødebagen er nesten helt ferdig pakket, mangler bare 4-5 ting som er på vei posten. Så nå er jeg egentlig helt klar, bare 2 uker igjen til jeg er “på termin” og babyen ikke er prematur lenger hvis den bestemmer seg for å komme!

Humør: Veldig bra til tross for at jeg er så sliten. Det har vært veldig godt å endelig komme oss i hus i eget hjem og få ting på plass. Er full av julestemning og forventning om det magiske mirakelet jeg snart får møte 🤩

Vektøkning: ca 14 kg totalt. Magen begynner å bli DIGER. Eller, den ER diger.

Innkjøp: Nå har vi kjøpt MASSE!!! Babycall og bilstol og stellebord og en del klær til lille, blant annet. Alt er klart her nå, vi venter bare på hovedpersonen selv 💝

Kontroll: Til helgen, hos jordmor Helene på ABC.

Strekkmerker: Fortsatt ingen.

Ellers har jeg tatt bilder av innholdet i fødebagen, og planlegger å lage et innlegg om den veldig snart. Håper energien fortsetter å komme tilbake nå som vi er ferdig med alt stresset og maset, slik at jeg klarer å fortsette å oppdatere bloggen jevnlig. Jeg ser for meg at det blir veldig koselig å bla gjennom disse innleggene i fremtiden og mimre tilbake til da jeg var gravid for første gang ☺️

Håper din uke er fin, og at du har masse julestemining! Tusen takk for at du titter innom.
Klem fra meg