Tur på føden i uke 29

Denne uken har vært helt vanvittig! Masse stress, mange fysiske påkjenninger, enorme smerter, og en tur på fødemottaket.

Jeg holder jo på å ta en bachelor i Aeronautikk, og i forbindelse med det startet jeg på et fag i september som heter “Aviation Legislation” og går over 9 uker. Det har vært et enormt intenst fag, og natt til lørdag hadde vi frist på å levere inn semesteroppgaven som vi hadde i stedet for eksamen. Jeg har jobbet beinhardt med den, ettersom den teller 25% av karakteren. Hjernen min fungerer ikke helt som normalt nå når jeg er gravid. Jeg klarer blant annet ikke å konsentrere meg eller tenke slik som jeg vanligvis pleier, så det å skrive oppgaver de siste ukene har vært en enorm utfordring. Jeg har med andre ord vært kjempestressa denne uka.

I tillegg har det vært et par andre ting. På mandag tok jeg influensavaksinen, og begynte på jerntabletter samtidig, noe som har påvirket formen min utover uka. Jerntabletter er jo harde for magen, og vaksinen gjorde meg rimelig utslått de neste to dagene. Det gjorde at jeg hadde problemer med å studere, så jeg ble liggende litt etter med semesteroppgaven, noe som stresset meg veldig.

Så fikk vi oss endelig leilighet!!! Utrolig deilig å endelig ha vårt eget sted igjen, etter 5 måneder som “hjemløse”. Selv om det er en positiv ting, så har det tatt masse energi, spesielt da vi måtte bestemme oss om vi skulle gå for denne leiligheten, eller fortsette å lete. Så det har vært mye følelser og tankearbeid angående akkurat det.

Med andre ord, så har det skjedd mange ting denne uka som har gjort at studiene har gått tregt, og innleveringsfristen har nærmet seg alt for fort. Dermed har stressnivået mitt vært faretruende høyt, og til slutt slo det ut fysisk.

Det begynte på torsdag da jeg våknet jeg opp med veldig vondt i magen. Det ble verre utover dagen, og med kynnere ble det ganske uutholdelig. Jeg tenkte at det bare var forstoppelse, og bestemte meg for å se det an. Jeg sov av en eller annen grunn natten gjennom uten problemer, og våknet opp på fredag til enormt sterke, krampaktige smerter. Men, jeg måtte jo fullføre semesteroppgaven… Jeg holdt ut mesteparten av dagen, men i 17-tiden var smertene så ille at jeg bestemte meg for å ringe føden på Ullevål. Da var det sånn type “klarer ikke puste, snakke eller stå” – smerter hver gang jeg hadde kynnere, og jeg hylte også av smerte hver gang babyen sparket eller bevegde på seg. På telefonen fikk jeg beskjed om å komme inn med en gang, og jeg skulle nok helst ha ringt mye tidligere. Jeg er alt for flink til å utsette ting.

Det var utrolig fint å få komme til fødemottaket på Ullevål å bli så godt tatt vare på. Det ble masse venting, noe som er litt kjedelig, men jeg følte i hvert fall at de tok meg seriøst, tok seg god tid og undersøkte meg grundig, og absolutt alle jeg var i kontakt med var så utrolig koselige og omsorgsfulle. Det første de gjorde var å sjekke at babyen hadde det bra, og at jeg ikke var i gang med en prematur fødsel. Det ble en halvtimes tid med monitorer på magen for å måle hjertelyden til barnet og styrke og antall kynnerne jeg hadde. Babyen hadde det heldigvis helt fint, og alt så ut til å være i skjønneste orden. Hjertelyden var normal, og kynnerne jeg hadde var også veldig typisk kynnere og ikke i nærheten av å være ekte rier. Takk og lov! Det roet meg veldig. Men jeg hadde jo fortsatt enormt sterke smerter, og det måtte vi til bunns i. Etter ultralyd, blodprøver og en lang undersøkelse hos legen hvor de ikke fant noen ting, ble det ringt på kirurg for å utelukke andre ting, som blindtarmbetennelse og nyrestein osv. Det han fant ut var at, eh… jeg hadde en form for forstoppelse. Det vil si, ikke en vanlig fortoppelse (jeg hadde egentlig ikke de typiske tegnene på forstoppelse, fordøyelsen min har oppført seg helt normalt), men en slags “blokade”. Det han forklarte er at noe har satt seg fast, uten at det blokkerer helt, så fordøyelsen fungerer som normalt, men det som sitter fast spregner på tarmveggen og gir kolikk-lignende smerter. Det er grådig vondt, og stemmer helt med “sykdoms”forløpet mitt. Både flaut og en lettelse på samme gang. Flaut med alt dramaet og 6 lange timer på føden bare for en forstoppelse 😳 , men også en lettelse over at det ikke var noe alvorlig i det hele tatt. Løsningen ble rett og slett drikke masse vann, få i meg fiber, og lactulose. Så var det bare å vente og håpe på at det skulle gå over av seg selv. Nå, to dager senere, er jeg mye bedre, men jeg har fortsatt litt kolikk aktige kramper av og til. De er ikke på nær så ille som det var på fredag, så jeg regner med å være helt fin snart.

Vi kom hjem klokka 2.30 på natta natt til lørdag, og innleveringsfristen for semesteroppgaven min var klokka 5, pluss at jeg hadde to innleveringer til jeg ikke var ferdig med som også hadde frist samtidig. Jeg rakk det. Skjønner ikke hvordan, annet enn at Gud er god! Nå holder jeg på med siste uke i dette faget, neste fredag er jeg ferdig, og har helt fullstendig fri fram til babyen kommer! Det skal bli så deilig ❤️

– Benedicte

Tredje Trimester

I dag er jeg 28 uker på vei, og offisielt i tredje trimester!

Det er så sprøtt å tenke på.
Første trimester gikk kjempesakte, jeg var sengeliggende med ekstrem kvalme fra uke 6, og klarte hverken få i meg mat eller gjøre ting. På det aller verste lå jeg bare på sofaen og stirrret i taket, klarte ikke engang å se på mobilen. Nå i ettertid lurer jeg på om jeg egentlig hadde ekstrem svangerskapskvalme, selv om jeg ikke kastet opp. Jeg kaster nemlig aldri opp, uansett hvor syk jeg blir. Men like kvalm blir jeg, og i første trimester var jeg så kvalm at jeg var sengeliggende i ukevis. Det må jo ha vært ekstremt? Jeg kan i hvert fall ikke forestille meg at det går an å være mere kvalm enn jeg var.

Andre trimester begynte treigt, kvalmen varte helt til uke 16, før den endelig begynte å dabbe av gradvis. Så hadde jeg noen veldig fine uker hvor jeg følte meg helt topp, energien og matlysten kom tilbake for fullt (Jeg, som er verdens mest sjokoladeavhengige hadde ikke spist sjokolade på 10 uker, så jeg hadde litt å ta igjen…). Mot slutten (ca uke 26) begynte beina å hovne opp, ryggen å verke, og halsen å brenne. Så jeg merker tredje trimester allerede, aller mest i ryggen. Jeg er ikke så voldsomt stor heldigvis, men jeg sliter likevel med å komme meg opp av sofaen allerede, hehe.

Jeg tenkte jeg skulle ta en ukentlig graviditetsoppdatering, så da blir dette den aller første her på bloggen!

Termin: 17 Januar 2019 (I USA sier de 13 Januar, mens her i Norge regnes svangerskap litt lenger, så her er termindatoen den 17).

Kjønn på babyen: Ukjent. Vi har bestemt oss for å vente til fødselen med å vite kjønnet. Det var veldig spennende i begynnelsen, men nå som jeg kan føle babyen hver dag blir det bare mer og mer uutholdelig, jeg lurer så fælt på hvem som er der inne!

Hvor langt på vei: 28 uker. 69,3% av svangerskapet er overstått, og jeg har 87 dager igjen!

Babyen er så stor som: En kokosnøtt 🥥. Ca 33,5cm lang og 1100 gram 

Ukens må ha: Sjokolademelk! Har så intenst lyst på sjokolademelk hele tiden, suget er faktisk så stort at jeg spretter ut av senga hver morgen selv om jeg er skikkelig B-menneske. Og jeg kan gå rundt og dagdrømme om det, det er helt sykt.

Liv i magen: Masse, dette er en liten akrobat som turner og turner, hikker masse og øver på karate titt og ofte.

Plager: Masse vondt i ryggen (mest nedre del), og stadig smertefulle kynnere. Sliter skikkelig med å sitte å studere pga ryggen, så det blir mye sofa på meg. Jeg har verdens svaieste rygg, med dårlig trente muskler, så det er nok det som fører til at jeg har så vondt. Ikke så gøy å tenke på at babyen skal bli enda større og trekke mere på ryggmusklene, jeg må få trent dem opp snarest.

Hvordan sover jeg om natten: Veldig bra. Slokner umiddelbart, og sover stort sett natten gjennom, med mindre jeg har drukket litt for mye vann. Eneste er at jeg våkner tidlig, med vond rygg og hofter og sliter med å sovne igjen etter det.

Fødselsforventninger: Store! Gleder meg veldig og er kjempespent. Jeg har fått fødeplass på ABC klinikken på Ullevål, og ønsker meg en helt naturlig fødsel. Denne uken har jeg gått og tenkt masse på vannfødsel, det er noe jeg vurderer men vet veldig lite om. ABC har heldigvis anledning til det, så jeg gleder meg til jeg skal til jordmor der om to uker, da får jeg sikkert lære litt om det.

Ukens cravings: Ostepop og SJOKOLADEMELK. Gravidcravings er ikke som vanlig cravings, altså. Her er det så sterkt at jeg nesten kjenner smaken i munnen…

Humør: Veldig bra! Er mer stabil og i godt humør enn før jeg ble gravid, hehe. Mindre følsom har jeg vært også, utenom nå i det siste, nå blir jeg helt plutselig kjemperørt av absolutt ingenting. Her om dagen brøt jeg ut i ordentlig gråt da jeg og Dustin gikk tur fordi en dame vi møtte ikke lot meg klappe hunden hennes (hun hadde dårlig tid). Det var utrolig flaut!

Vektøkning: Har gått opp ca 9 kg totalt. Hele første trimester gikk jeg ned rundt 3 kg. Så gikk jeg plutselig opp 5kg kjempefort i andre trimester, deretter har det gått gradvis opp saktere og saktere, og den siste måneden har jeg ikke gått hverken opp eller ned.

Innkjøp: Har ikke kjøpt noe til babyen enda, men i dag bestilte jeg meg en “fødselskjole” og en matchende morgenkåpe på Amazon. Blir spennende å se om de passer og om de er så fine som de ser ut.

Kontroll: Neste mandag, da skal jeg til fastlegen min. Hadde egentlig kontroll hos jordmor i dag, men hun ringte og avlyste i siste liten. Litt kjipt siden jeg allerede hadde tatt urinprøve til timen, den må vel kastes nå. Er vel kun pga jeg er gravid at jeg feller noen tårer over å kaste bort et urinprøveglass til 23kr…

Strekkmerker: Ingen så langt!

Jeg klarer fortsatt ikke helt å fatte at jeg snart skal bli mamma. At jeg har en baby inne i magen min. Det er så ufattelig å tenke på, så ubegripelig. Og når jeg prøver å tenke på det, så tar følelsene helt overhånd og tårene kommer ukontrollert. Jeg føler så enorm kjærlighet til den lille allerede, og samtidig så føles det ikke virkelig i det hele tatt. Jeg gleder meg så veldig til å treffe den lille, til å bli kjent med han eller henne. Januar kan ikke komme fort nok! 

Eller jo, vi har jo ingenting på plass enda. Jeg har faktisk ikke kjøpt en eneste ting til babyen…!